Philip Stanhope, 4. jarl av Chesterfield
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Philip Dormer Stanhope, 4. jarl av Chesterfield (født 22. september 1694, død 24. mars 1773) var en britisk politiker og brevskriver.
Stanhope var Whig, og ble for første gang valgt inn i Underhuset for kretsen Shelford i 1715. Her utmerket han seg på tross av sin unge alder, og ble kjent som en god taler.
Ved farens død i 1726 tok Stanhope plass i Overhuset. I 1728 ble han utnevnt til Storbritannias ambassadør i Den Haag, en stilling han hadde i tre år.
I 1744 greide Stanhope å overtale nederlenderne til å slutte seg til den østerriksk-britiske alliansen i Den østerrikske arvefølgekrig. Som belønning for denne bragden ble han utnevnt til stattholder i Irland i 1745.
Allerede året etter måtte Stanhope gi opp stattholderskapet til fordel for en plass i regjeringen, som Secretary of State for the Northern Department. På grunn av konflikter med andre fremtredende medlemmer av regjeringen måtte Stanhope trekke seg i 1748.
Etter dette holdt Stanhope en lav profil innenfor politikken, selv om han fortsatte å møte i Overhuset. Mesteparten av tiden brukte han på vitenskap og litteratur, og da spesielt brevskrivning. Etter Stanhopes død ble to brevsamlinger publisert, Letters to his Son (1774) og Letters to his Godson (1890).
