Peter 1.s øy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Peter 1.s øy er en øy og norsk biland utenfor kysten av Antarktika, sørvest for Sør-Amerikas sydspiss, på 68°48'S, 90°35'V, som Norge har gjort krav på. Peter 1.s øy har ingen fastboende innbyggere.

**Peter 1.s øy**

Areal - Total - herav vann	156 km² ? %
Befolkning - Totalt (2004) - Pr. km²	0 0 pr. km²
Norsk biland	1933
Tidssone	UTC +1
Nasjonale toppnivådomener	.NO
Internasjonal tlfkode	47

[rediger] Historie

Øya ble oppdaget 11. januar 1821 av den russiske Bellinghausen-ekspedisjonen som seilte forbi, og oppkalte øya etter tsar Peter I (Peter den store). I 1888 ble Belgica-ekspedisjonen hvor Roald Amundsen var styrmann, ufrivillig innefrosset i isen og måtte overvinter der. Fra 1926 til 1927 arbeidet «Odd I»-ekspedisjonen rundt Peter 1.s øy. Den andre Norvegia-ekspedisjonen, under ledelse av Ola Olstad, annekterte den for Norge 2. februar 1929. Dette er første kjente landgang på øya. På Framnæsodden ble det samtidig av kaptein Nils Larsen satt opp en hytte og en plankett med inskripsjonen «Norvegia-ekspedisjonen 2/2 1929». Den 1. mai 1931 ble øya inndratt under norsk overhøyhet, og siden 24. mars 1933 har den hatt status som norsk biland. I 1948 var Brattegg-ekspedisjonen på land. På den internasjonale Antarktis-konferansen i 1955 ble Peter 1.s øy pekt på som aktuell for en vitenskapelig base, særlig for meteorologi. På samme måte som for Dronning Maud Land er det norske kravet på Peter 1.s øy i lys av Antarktis-traktaten lagt på is.

31. januar 1987 var Aurora-ekspedisjonen i land sammen med radioamatører som opererte med kallesignalene 3Y1EE og 3Y2GV. I 2004 er det lagt føringer fra offentlig norsk side om å bruke mindre midler på forskning på Peter 1.s øy til fordel for Dronning Maud Land og Bouvetøya. Årsaken er de store transportkostnadene.

[rediger] Geografi

Peter 1.s øy ligger i Amundsenhavet, utenfor Ellsworth Land i Vest-Antarktis, og er ca. 20 × 10 km stor. Kun ca. 5% av øya er isfritt. Høyeste punkt er den utdødde vulkanen Lars Christensen-toppen på 1 640 m.o.h. Øya er vanskelig tilgjengelig på grunn av is.

[rediger] Dyre- og planteliv

Plantelivet består praktisk talt kun av noe svært tilpasningsdyktig mose og lav. Noen sjøfuglarter, og en liten pingvinkoloni er observert. Mye sel finnes på land og i havet rundt øya.

[rediger] Klima

Øya har et maritimt antarktisk klima. Den ligger like utenfor den ytre iskantgrensen. Den varmeste måned er februar med -1°C, mens det er kaldest i juli med -23°C.