Pandora
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pandora er en skikkelse i gresk mytologi.
Guden Epimetheus (gr. «etterpåklokskap») var ansvarlig for å gi hvert eneste dyr en positiv egenskap, men når det var menneskets tur var det ingen igjen. Hans bror Prometheus (gr. «forutseenhet») mente mennesket var overlegen alle andre dyr, og at det derfor skulle få en gave ingen andre dyr hadde. Prometheus stjal ild fra Zevs og gav det til mennesket. Zevs ble rasende og bestemte seg for å straffe Prometheus og menneskeheten. Pandora ble skapt som en forgiftet gave for mennesket.
Hun fikk trekk fra flere guder, og til sist ble hun gitt en eske. Denne esken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart av Epimetheus mot å åpne esken. Men en dag nysgjerrigheten tok overhånd, åpnet Pandora esken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre. Hun lukket esken tidsnok til å holde tilbake én ting – håp. Verden ble et fryktelig forblåst sted, helt til en dag da Pandora tok sjansen på å åpne boksen igjen, og håpet strømmet ut. På denne måten har mennesket håp i ondskapens tider.
Historien om Pandoras eske kan tolkes på flere måter, men den åpenbare moralen ser ut til å være «nysgjerrighet drepte katten».
