Paddington stasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Paddington Mainline | |
 |
|
| Hovedhallen | |
| Drives av: | Network Rail |
| Sted: | Paddington |
| Bydel: | City of Westminster |
| Passasjerer årlig: | 25,262 millioner (2004) |
| Kollektivsone: | 1 |
| Plattformer: | 12 |
| Historie: | Åpnet 1854 |
Paddington stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i Paddington, London. Den ligger i kollektivsone 1. Stasjonen drives av Network Rail.
Innhold |
[rediger] Jernbane
Jernbanestasjonen er endestasjon for fjerntog til West Country, Bristol, Bath og det sørlige Wales, samt for en del pendlertog til det vestlige London. Rutene drives av Great Western Trains.
Heathrow Express går mellom Paddington og London Heathrow Airport.
[rediger] Historie
Den første stasjonen i Paddington var en midlertidig endestasjon for Great Western Railway, som åpnet i 1838. Det ble da kjørt en rute til Taplow i nærheten av Maidenhead. Etter at den nåværende stasjonen åpnet i 1854 ble det gamle området omgjort til godstogsentral. Det er ikke lenger i bruk, og blir pr. 2005 utbygget som et bo- og forretningsområde under navnet Paddington Central.
Stasjonen ble designet av Isambard Kingdom Brunel, som er minnet med en statue på stasjonen. Mye av arbeidet ble egentlig gjort av hans partner, Matthew Digby Wyatt. Glasstaket holdes opp av støpejernsbuer i tre spenn, med en bredde på 20,70 m, 31,20 m og 21,30 m, og en lengde på 213 m. Komplekset ble kraftig utvidet i årene 1906–1915.
En av Brunels tidligste kontruksjoner ble funnet i forbindelse med en renovering i 2004, da man fjernet et ytre lag av tegl og avdekket en støpejernsbro som førte Bishops's Bridge Road over jernbanelinjene.
[rediger] Undergrunn
| Paddington undergrunnsstasjon | |
 |
|
| Circle- og District-plattformen | |
| Drives av: | London Underground |
| Sted: | Paddington |
| Bydel: | City of Westminster |
| Passasjerer årlig: | 34.444 millioner (2004) |
| Kollektivsone: | 1 |
| Plattformer: | 6 |
| Historie: | Åpnet 1863 |
Hammersmith & City-linjen har plattformer på bakkenivå, ved siden av jernbanestasjonen. District og Circle har grunne tunneler, med plattformer som går på tvers rett under jernbaneplattformene, mens Bakerloo-linjen går i dype tunneler og dermed ligger nederst i komplekset.
[rediger] Historie
Den første undergrunnsplattformen ble åpnet av Metropolitan Railway i 1863. Plattformen lå på en egen stasjon, i mange år kalt Bishop's Road etter veien den lå ved, på nordsiden av Paddington stasjon. Den ble etterhvert utvidet, og knyttet inn i samme kompleks slik at det er lett å bytte mellom undergrunn og tog. Fram til 1960-årene delte Hammersmith & City og pendlertogene plattformer.
En annen undergrunnsstasjon, Praed Street, ble åpnet i 1868. Denne ble også knyttet til Paddington stasjon, og er den delen som betjener linjene Circle og District.
Bakerloo-linjen åpnet sine plattformer i 1913.
Det er planer om at Crossrails linje 1 skal stoppe på Paddington stasjon.
[rediger] Bjørnen Paddington
Bjørnen Paddington, som er kjent fra barnebøker, har navn etter stasjonen. I bøkene fortelles det at han kom «fra det dypeste, mørkeste Peru», og ble funnet på stasjonen med en lapp hengende fra halsen hvor det sto «vær så snill å ta vare på denne bjørnen». Det er en statue av bjørnen på stasjonen, og en liten butikk i billethallen selger Paddington-artikler.
| Forrige stasjon | Londons undergrunn | Neste stasjon | ||
| Warwick Avenue | Bakerloo | Edgware Road | ||
| Bayswater | Circle | Edgware Road | ||
| District | ||||
| Royal Oak | Hammersmith & City | |||
