Påtalemyndighet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En påtalemyndighet er en offentlig instans med rett til å reise tiltale i straffesaker. Påtalemyndigheten representeres i retten av en anklager (ofte gammelmodig nok kalt aktor (lat. for anklager)). Den anklagede representeres av en forsvarer (lat. defensor). Saken avgjøres av dommere (lat. assessor).
[rediger] Norge
I Norge er Kongen i statsråd formelt den øverste påtalemyndigheten. Den daglige ledelsen av påtalevesenet utøves imidlertid av Riksadvokaten. Riksadvokaten er overordnet statsadvokater, som igjen er overordnet politiadvokater.
Påtalemyndigheten er en statlig myndighet som a) leder politiets etterforskning i straffesaker, b) avgjør spørsmålet om en straffeforfølgning skal innstilles eller fortsettes, og c) opptrer som anklagere under straffeforfølgning ved domstolene.
Anklagerens rolle er objektiv, og styres av bevisene i saken. Dersom vurderingen av beviser munner ut i at vilkårene for straff ikke er oppfylt, er det påtalemyndighetens plikt å stanse straffeforfølgningen. Forsvarere har ikke noen liknende objektivitetsplikt.
Norge og Danmark er de eneste vestlige land hvor påtalemyndigheten også er integrert i politidistriktene. Politiadvokatene leder etterforskningen som polititjenestemennene utfører. I Sverige og andre vestlige land er påtalemyndigheten og politiet adskilt som separate etater.
