Oprah Winfrey
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oprah Gail Winfrey (født 29. januar 1954 i Kosciusko i Mississippi i USA) er amerikansk talkshow-vertinne. I 1971 ble hun nyhetsoppleser på radiostasjonen WVOL i Nashville. Fra 1973 til 1978 var hun nyhetsoppleser på TV for kanalen WTVF-TV i Nashville og senere WJZ-TV i Baltimore. I 1978 fikk hun sitt eget talkshow, People Are Talking, på samme kanal. Fra 1984 var hun vert i talkshowet A.M. Chicago i Chicago, som ble omdøpt til The Oprah Winfrey Show året etter. Fra 1986 ble The Oprah Winfrey Show sendt på TV over hele USA.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Oprah vokste opp på gården hos den fattige bestemoren, flyttet så til moren og ble misbrukt av slektninger før det ble bestemt at hun skulle sendes til et hjem for uskikkelige piker på grunn av utagerende oppførsel. Men hjemmet hadde ikke plass til henne, så Oprah ble isteden plassert hos sin strenge, men menneskelige far Vernon og hans kone. Der måtte hun lese bøker og levere bokrapporter hver uke, noe hun senere har uttrykt stor takknemlighet for.
[rediger] The Color Purple
Siden Oprah selv ble seksuelt misbrukt som barn, hadde hun stor glede av Maya Angelous bok «I know why the caged bird sings», og Alice Walkers bok A Color Purple. Som nyhetsoppleser i Baltimore tidlig på 80-tallet fikk hun høre at sistnevnte bok skulle filmatiseres. Da begynte hun å dramatisere den for seg selv. Det var ingenting hun hadde mer lyst til enn å spille en rolle i filmen om fattige, svarte Oprah-er i begynnelsen av det 20. århundret. Vi kan ikke klandre Oprah for sin tro på universets logikk, idet Quincy Jones oppdaget henne på nyhetene og ba henne spille rollen som den hardt belastede Sofia i The Color Purple (1985). Steven Spielberg regisserte, og Oprah ble Oscar-nominert for beste kvinnlige bi-rolle.
[rediger] The Oprah Winfrey Show
Showet viser tydelig at Oprah ikke ser noen forskjell mellom det andre kaller venner og det andre kaller fremmede. Den fremmedgjørende TV-skjermen forsvinner i en slik grad at Oprah hver uke mottar 10 000 brev. Det er ikke bare mannen i gata som betror seg til Oprah. I 1993 lot Michael Jackson seg intervjue av henne i over en time, etter 11 års offentlig taushet. Det var slik The Oprah Winfrey Show kom til Norge, og siden har showet gått vekselsvis på TVNorge og TV3, med en liten pause rundt årtusenskiftet da norske seere ble henvist til Svensk TV4.
Norges første møte med Oprah var ledsaget av kjenningsmelodien «I'm Every Woman» (instrumentalversjon), som Oprah trente til da hun ble kvitt vektproblemet sitt for godt. Det er først og fremst kvinner Oprah henvender seg til, fordi hun mener de symboliserer den arbeidssomme veien til suksess. Etter en mengde kurer, forsto Oprah at vektproblemet hennes var et livssynsproblem. Med dette skjønte hun en hel del, for eksempel at talkshow-verters kurer for å skaffe seere gjennom å henge ut gjestene var et selvbedrag. Dermed ble nordmenn mer eller mindre spart for Oprahs første strategi: Å lage et sedvanlig amerikansk talkshow. Etterhvert kunne TIME magazine konstatere: «Perhaps previous ages suffered from a lack of self-examination. The age of Oprah does not.» Dermed var the oprahtization of America et faktum.
Det som skiller et Oprah-show fra et hvilket som helst annet talkshow er idéen om at man skal bli et bedre menneske av å se på. Oprahs livsfilosofi baserer seg på et sett universelle lover, og en av dem er at man alltid får tilbake det man gir. Ikke nødvendigvis fra personen man ga noe, men fra «God, the greater spirit, the Universe or whatever,» som det heter i Oprahs diplomatiske livssyn.
Våren 1996 nevnte Oprah i et show at hun hadde sluttet å spise hamburgere etter rykter om kugalskap. Kjøttsalget i USA sank øyeblikkelig med 10%, og kjøttarbeiderne i Texas var ikke sene om å saksøke Oprah. Hun vant saken, og psykologen hennes under rettssaken, «Tell-it-like-it-is-Phil», ble oppbyggelig stamgjest i showet. Senere fikk Phil McGraw sitt eget talkshow, Dr. Phil, med stor suksess. I 1996 startet Oprah også en egen bokklubb, Oprah's Book Club, som snart ble verdens største bokklubb.
I 1997 stiftet Oprah The Angel Network, som gir penger, heder og ære til folk som gjør en god gjerning. Dette førte til en rekke aksjoner i hele USA, deriblant frivillig husbygging. Senere begynte Amazon.com milliardær Jeff Bezos å matche alle beløp som kom inn til fondet fra egen lomme.
Høsten 1998 dukket det stadig opp eksperter på mental og åndelig helse i showet, veltalende og karismatiske, med enkle, praktiske leveregler og korstog for selvtillit. Oprahs satsning på "Change your life-TV" i denne perioden var inspirert av studiostabens sommerkurs i selvutvikling hos John Gray, forfatter av Men are from Mars, women are from Venus. John ble også stamgjest, og gjester som ikke var berømte fra før ble det hos Oprah, deriblant Iyanla Vanzant og Gary Zukav. Oprah sendte også en rekke ukjente forfattere til bestselgerlisten med bokklubben sin.
I oktober 2006 ble Trine Grung den første norske gjesten hos Oprah. Hun snakket om det å være mor i Norge.
[rediger] Suksessen
I dag er Oprah dollarmilliardær, med selveid produksjonsselskap (Harpo; Oprah baklengs) og en tidvis årslønn på 1 milliard norske kroner. Men det beste beviset på suksessen er likevel de immaterielle fruktene. Selv sier Oprah:
«It’s not just about being able to write a check. It is being able to touch somebody's life in such a way that Mrs. Duncan touched mine. It is being able to make someone see the light in him or herself».
På norsk: «Det handler ikke bare om muligheten til å kunne skrive ut en sjekk. Det handler om å kunne gjøre en forskjell i noens liv slik Fru Duncan gjorde i mitt. Det er å ha evnen til å la andre se lyset i seg selv.»
Fru Duncan var en av Oprahs lærere på barneskolen. Da hun dukket opp i showet, skapte hun det største Oprah-utbruddet noen sinne.
I et intervju forklarer Oprah sin egen suksess slik:
«I would have been an entirely different person if I had not been taught to read at an early age. Even in my darkest moments of sexual and physical abuse, I knew there was another way. I knew there was another kind of life because I had read about it.»
På norsk: «Jeg ville vært en totalt annen person dersom jeg ikke ble lært opp til å lese i ung alder. Selv i mine mørkeste stunder under seksuell og fysisk mishandling, visste jeg at det fantes en annen vei. Jeg visste at det fantes et annet liv fordi jeg hadde lest om det.»
At Oprah har lyktes med å videreføre Fru Duncans ånd, kan en snartur på internett bevise. Michelle Walker fra Ohio sier:
«Never in my life has any one person taught me so much. Oprah has picked me up when I was at my worst, and brought me higher when I was at my best. She has changed the way I live and my beliefs in ways I could not explain in words.»
På norsk: «Aldri i mitt liv har noen person lært meg så mye. Oprah dro meg opp da jeg var på mitt verste, og bragte meg høyere da jeg var på mitt beste. Hun har forandret måten jeg lever på og min tro på måter jeg ikke kan forklare med ord.»
[rediger] Åpenhjertig TV-venninne
For Oprah betyr framtoningen lite for hvor vidt hun er på TV eller ikke. Rett som det er må hun si «get me some Clenex please,» og det betyr at det er en running-mascara-day, altså en meget trist eller rørende dag i showet. Hun har latt seerne ta del i sin skrekk for å ta hull i ørene (og selvsagt selve inngrepet), og refererer stadig til telefonsamtaler med bestevenninnen Gayle. Seerne har fått vite at hun er minst like glad i vennen John Travolta som i samboeren Steadman Graham, at hun ble gravid og tok abort i svært ung alder, at hun trener pilates, mediterer og skriver dagbok hver dag om det hun er taknemlig for, og det første hun gjorde da hun fikk god råd var å pensjonere moren sin.
[rediger] Seneste meritter
I 2004 ledet Oprah nobelpriskonserten i Oslo Spektrum sammen med Tom Cruise, og i 2005 feiret showet 20 års jubileum med utgivelse av DVD-en The Oprah Winfrey Show 20th Aniversary Collection, hvor alle inntektene gikk til The Angel Network. På dette tidspunktet ble showet vist i 121 land.
[rediger] Filmografi
[rediger] Som skuespiller
- 2006 Charlotte's Web, «Gussy»
- 1998 Elskede (orig. Beloved), «Sethe»
- 1997 Before Woman had Wings (orig. Before Women Had Wings), «Miss Zora»
- 1993 There Are no Children Here
- 1990 Listen Up (orig. Listen Up: The Lives of Quincy Jones)
- 1989 The Women of Brewster Place
- 1986 Native Son
- 1985 Purpurfargen (orig. The Color Purple), «Sofia» [Oscarnominasjon]
[rediger] Som produsent
- 2001 Amy og Isabelle (orig. Oprah Winfrey Presents: Amy and Isabelle)
- 1999 Tirsdager med Morrie (orig. Tuesdays With Morrie)
- 1998 Bryllupet (orig. The Wedding)
- 1998 Elskede (orig. Beloved)
- 1997 Before Woman had Wings (orig. Before Women Had Wings)
