Web Analytics
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Oaxaca - Wikipedia

Oaxaca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oaxaca
Forstørr
Oaxaca

Oaxaca, eller offisielt Estado Libre y Soberano de Oaxaca (Den frie og suverene staten Oaxaca), er Mexicos femte største delstat, og ligger i den sørlige delen av landet. Oaxaca grenser til delstaten Guerrero i vest, Puebla i nordvest, Veracruz i nord og Chiapas i øst. Oaxaca har også en lang kyst mot Stillehavet. Arealet er på 93 953 km2, omtrent som Norge nord for Polarsirkelen. Befolkningen ligger på ca. 3,5 millioner mennesker. Staten har navn etter hovedstaden Oaxaca by.

Navnet Oaxaca (utt: Åaháka, med en raspende h som i Juan) er avledet av nahuatl Huaxyacac, som refererer til cochinille, et tre som produserer rødfarge.

Innhold

[rediger] Geografi

Fjellkjedene Sierra Madre Oriental, Sierra Madre del Sur og den tversgående Sierra Atravesada møtes i Oaxaca, og spesielt i nordvest er det høye fjell. Midt i Oaxaca, ved hovedstaden Oaxaca by ligger Valles centrales, sentraldalene, i ca. 1500 meters høyde. Mot øst har Oaxaca del av det varme, fuktige lavlandet Istmo de Tehuantepec, det smale eidet mellom Mexico-golfen og Stillehavet som utgjør Mexicos smale «midje».

[rediger] Klima

Høydeforskjellene gjør at klimaet er svært variert i Oaxaca. De høyeste fjellene er snøkledde om vinteren, mens kysten og Tehuantepec-eidet har et varmt og fuktig klima. I sentraldalene er klimaet svært behagelig, med lite nedbør og temperaturer som sjelden overstiger 30 grader.

[rediger] Historie

Mitla
Forstørr
Mitla

Mennesket har i alle vært vært i Oaxaca i 11 000 år. Et mer avansert jordbrukssamfunn utviklet seg rundt 1200 før Kristus i sentraldalene i Oaxaca. Her utviklet også zapotek-høykulturen seg i området i tida 900 til 1300. Dette var en av Mesoamerikas viktigste høykulturer, og hadde sitt sentrum i Monte Albán, som fungerte som politisk og seremonielt sentrum.

Etter påtrykk fra mixtec-kulturen gikk zapotek-kulturen under i sentraldalene ca. år 1300. Mixtekerne overtok Monte Albán og mange av kulturtrekkene til zapotekerne, men ble selv erobret på 1400-tallet av aztekerne. Lenger øst, ved Tehuantepec-eidet, holdt derimot zapotekerne ut, og klarte å slå tilbake et angrep fra aztekerne i 1496.

Spanjolene møtte sterk motstand i Oaxaca, og først i 1529 bet de seg fast i den nygrunnlagte byen Oaxaca by. Conquistadoren Hernán Cortés gav seg selv store jordegods i Oaxaca, og som overalt ellers måtte urbefolkningen arbeide hardt under slavelignende forhold på de spanske storgodsene. Befolkningen gikk sterkt tilbake, det bodde ca. 150 000 mennesker i sentraldalene i 1568, 70 år senere var befolkningen redusert til 40-50 000 mennesker. I kolonitiden var spesielt sentraldalene viktige for produksjonen av cochinille, en rødfarge som utvinnes av et spesielt tre.

Etter frigjøringen fra Spania har Oaxaca fostret viktige politiske størrelser. Benito Juárez, Mexicos store reformator ved midten av 1800-tallet, var en zapotek født i en landsby nær Oaxaca by. Diktatoren Porfirio Diaz var også fra Oaxaca. Den sterke undertrykkingen av urfolket under Diaz' styre fram til 1910 gjorde motstanden mot det bestående ekstra sterkt i Oaxaca, og i 1913 tok en gruppe lokale opprørsledere, kalt «jefes serranos» (sjefer fra åsene) makta i Oaxaca, og isolerte delstaten fra resten av landet. Oaxaca by gikk tapt for dem i 1916, men motstanden varte fram til 1920.

[rediger] Økonomi

Oaxaca er en av Mexicos fattigste stater, og jordbruk er svært viktig. Det dyrkes sukkerrør, lime, appelsiner, alfalfa, mais, avocado, ananas, ris, melon, vannmelon, agave og tobakk. Turismen er også viktig, både til sentraldalene og til badesteder på kysten. Steder som Puerto Escondido og Puerto Angel har mer og mindre grodd opp av seg selv, mens Bahías de Huatulco lenger øst er et gigantisk utbyggingsprosjekt som skal bringe økt aktivitet til en svært avsides del av Mexico.

[rediger] Politikk

Oaxaca er delt inn i 570 kommuner. Delstaten er en bastion for partiet PRI, det institusjonelle revolusjonspartiet, som hadde makten i Mexico fra 1920 til 2000.

[rediger] Befolkning

De sosio-kulturelle regionene i Oaxaca
Forstørr
De sosio-kulturelle regionene i Oaxaca

Det bor minst en million indígenas, eller urfolk, i Oaxaca, og minst 14 ulike etno-lingvistiske grupper er representert. Fra sentraldalene mot øst bor minst en halv million zapotekere, mens det bor omtrent like mange mixtekere fra sentraldalene og vestover. I fjellet i nord bor det over 100 000 mazatekere, mens Mixe-nasjonen fra fjellene i nordøst teller ca. 80 000 mennesker.

[rediger] Kultur

Regionen er kjent for sitt håndverk. Innen keramikk lages det for eksempel svart og grønn keramikk uten hjelp av dreiehjul. Alebrijes er figurer skåret i tre og malt i strålende farger. Vevde klær, tepper, belter og duker i sterke farger er en annen spesialitet, likesom smijern og figurer i blikk.

Folkedans har dype tradisjoner i Oaxaca, og staten oppviser en stor variasjon. La Güelagetza er Oaxacas svar på landskappleiken, og feires to mandager etter 16. juli. Dette er et fyrverkeri i folkedrakter og folkedans, og har røtter tilbake til førkristen tid.

[rediger] Kjøkken

Oaxaca har et av de mest spennende kjøkkener i hele Mexico. Tamales er like populært til frokost her som i resten av Mexico, men her pakker man maisdeigen inn i bananblader og ikke i maisblader. Moles er chilisauser til å ha over svinekjøtt eller fugl, den røde er smaksatt med tomat, den svarte med sjokolade og den gule med karve. Osten queso oaxaqueño er hard og trådete, og smakssetter mange retter. Chapulines, gresshopper, er en prekolumbiansk, proteinrik spesialitet.

[rediger] Interessant i Oaxaca

Oaxaca er en av Mexicos mest fargerike og kulturelt rike delstater. De mange blomstrende kulturene har etterlatt arkeologiske steder som Monte Albán, et anlegg med pyramider og store seremoniplasser. Ruinene i Mitla er fra et senere stadium. Oaxaca by imponerer med sitt velbevarte sentrum fra kolonitida, med en mengde kirker, klostre, palasser og hus, og har en livlig atmosfære og fine markeder for håndverk. I fjellene ligger det en rekke befestede klostre fra den aller tidligste kolonitiden. I relativ avstand til dette ligger de avslappede strandstedene langs kysten. Puerto Escondido er et langhåret surfeparadis, mens Bahías de Huatulco er et miljøvennlig, smakfullt utbygd område av luksushoteller beregnet på rike gjester fra nord.

THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu