Nirvana (band)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

{{{tekst}}}
Nirvana

Land	USA
Opphav	Aberdeen, Washington
Periode	1987–1994
Sjanger(e)	Alternativ rock, grunge
Plateselskap(er)	Sub Pop, DCG Records
Medlemmer	Kurt Cobain, Krist Novoselic, Dave Grohl
Tidligere medlemmer	Aaron Burckhard, Dale Crover, Dave Foster, Chad Channing, Jason Everman, Dan Peters, Pat Smear
Nettsted	{{{internettside}}}

Nirvana var et amerikansk rockeband fra Aberdeen i staten Washington. Med hiten Smells Like Teen Spirit og albumet Nevermind ble de verdenskjente i 1991. Musikken kan beskrives som en blanding mellom punk og alternativ rock, og ble av media kalt grunge. Andre Seattle-baserte grungeband som Alice in Chains, Pearl Jam, Soundgarden og Mudhoney økte også i popularitet, og alternativ rock ble populær genre fra tidlig på 90-tallet og utover.

Som Nirvanas frontfigur ble Kurt Cobain betegnet som talspersonen for den såkalte generasjon x. Cobain likte ikke oppmerksomheten og prøvde å skifte fokuset på bandets musikk, det mer utfordrende tredjealbumet In Utero. Mens Nirvanas popularitet dalte noe i månedene før lanseringen, hyllet kjernepublikumet bandets mørkere side, delvis etter MTV Unplugged-konserten i 1993.

Etter Kurt Cobains død i 1994 ble Nirvana oppløst, men bandets popularitet har fortsatt. Åtte år etter Cobains endelikt ble You Know You're Right lansert, en demo spilt inn to måneder før selvmordet. Denne toppet spillelistene på radiokanaler verden rundt. Siden debuten har Nirvana solgt over 50 millioner album, inkludert 10 millioner av Nevermind i USA. Bandet blir også jevnlig spilt på radiokanaler verden rundt.

[rediger] Tidlige år

Kurt Cobain og Krist Novoselic møtte hverandre i 1985. De var begge fan av The Melvins, og så ofte på øvingene deres. Etter noen dårlige forsøk på å starte deres eget band, rekrutterte duoen trommeslageren Aaron Burckhard. Dette er den første spiren for hva som senere ble Nirvana. I månedene etter jobbet duoen med flere trommeslagere, inkludert Dale Crover fra The Melvins, som spilte på deres første demoer. Samtidig gikk bandet gjennom flere navneendringer, inkludert Skid Row, Pen Cap Chew og Ted Ed Fred, før de i februar 1988 endte opp med Nirvana. Noen måneder senere ble Chad Channing trommeslageren.

Nirvanas første offisielle lansering var singelen Love Buzz/Big Cheese i 1988. I 1989 ble førstealbumet Bleach lansert på Sub Pop Records. Albumet hadde et begrenset førsteopplag på 1000 hvite vinylplater, som ble solgt i Seattle i August 1989. Bleach var inspirert av The Melvins, av heavyrocken til Mudhoney, og av 70-tallbandene Black Sabbath og Led Zeppelin. Bleach ble populær på USAs college-radiostasjoner, men gav få hint om hvordan bandet ville bli to år senere.

Selv om Jason Everman ikke spilte på albumet, ble han kreditert for å ha spilt gitar. Dette ble gjort fordi han hadde finansiert studioinnspillingen, som kostet $606.17. Etter at Bleach ble fullført var Everman for en periode Nirvanas andregitarist.

Tidlig på 90-tallet startet bandet å samarbeide med produsenten Butch Vig for å lage oppfølgeren til Bleach. Under innspilingene fant Kurt Cobain og Krist Novoselic ut at Chad Channing ikke passet som deres trommeslager, så han måtte gå. Dale Crover fra The Melvins ble deretter trommelager i noen uker, før han ble byttet med Mudhoney-trommeslageren Dan Peters. Senere samme år introduserte Buzz Osbourne fra The Melvins dem til Dave Grohl, som letet etter et band å spille trommer for. Han hadde tidligere spilt for bandet Scream. Grohl ble Nirvanas endelige trommeslager.

[rediger] Nevermind

David Geffen gav Nirvana platekontrakt hos DGC Records i 1990 etter anbefalinger fra Sonic Youths Kim Gordon. Bandet begynte straks å jobbe på deres neste album. Resultatet, som bærer navnet Nevermind, blir sett på som en klassiker. Platen inneholder hiter som Smells Like Teen Spirit, Come As You Are, Lithium, Polly og Something In The Way.

Bandet bestemte seg for å fortsatte samarbeidet med Vig. I stedet for å spille inn hos Vigs Madison studio som de brukte i 1990, skiftet de til Sound City Studios i Los Angeles. I to måneder jobbet de seg gjennom diverse sanger i katalogen. Noen av dem, som In Bloom og Breed, hadde eksistert i flere år, mens andre, som On A Plain og Stay Away, ble ikke ferdig før midt under innspillingsprosessen.

Etter at innspillingene var ferdig, begynte Vig og bandet med å mikse materialet. Etter noen dager fant både Vig og bandet ut at de ikke var fornøyd med resultatene. De bestemte seg derfor for å få noen andre til å overta. DGC gav gav de en liste med forslag, som blant annet bestod av Scott Litt (kjent for å ha produsert for R.E.M.)og Ed Stasium (kjent for å ha produsert for The Smithereens). Kurt Cobain fryktet at å bruke en kjent mikser ville gjøre at albumet ville høres ut som noe man har hørt før. Han bestemte seg for å velge den nederste på listen, Andy Wallace, som tidligere hadde produsert for Slayer.

Wallace tilførte Nevermind et annerledes tankesett, og brukte studiotriks for å gi albumet en glattere finish. Etter par måneder etter albumlanseringen kommenterte Cobain til pressen at Wallace hadde gjort albumet for glatt.

DCG Records håpet å selge 250 000 eksemplarer av Nevermind, som var omtrent det Sonic Youths Goo hadde solgt. I stedet klarte albumet å oppnå trippel platinium, tilsvarende et salg på tre millioner eksemplarer, på mindre enn seks måneder i USA. Musikkvideoen til Smells Like Teen Spirit ble spilt ofte på MTV, og bidro til at grungegenren ble populær. At hårmetallen gikk ut og at alternativ rock ble populær, mener mange at Nevermind er årsaken til. I januar 1992 toppet albumet Billboards albumliste, og fikk ned Michael Jacksons Dangerous. Til tross for suksessen valgte Nirvana ikke å dra på noen USA-turne, men likevel ha flere opptredner.

I februar 1992, etter Nirvanas Australia-turne, giftet Kurt Cobain seg med Courtney Love på Hawaii. I august samme år ble datteren Frances Bean født. Noen dager etter fødselen hadde Nirvana én av sine mest kjente konserter på the Reading Festival. Cobain kom inn på scenen i rullestol, noe som var ment som en spøk. Han reiste seg opp, og det ble spilt både nye og gamle sanger fra bandets katalog. Under showet pratet Cobain om hans nye datter, og fikk publikummet til å rope "We love you, Courtney!" i kor. I radiopgrogrammet Loveline i 2005 sa Dave Grohl at de var bekymret for at konserten kunne bli en katastrofe, med tanke på alt som hadde skjedd de siste månedene og at de ikke hadde øvd på seks måneder. Konserten endte imidlertid opp med å bli én av deres beste.

Litt under to uker senere hadde Nirvana en opptreden hos MTV Video Music Awards. MTV ønsket at de skulle spille Smells Like Teen Spirit, men bandet ville heller spille en ny sang som het Rape Me (betyr voldta meg). MTV godtok ikke dette, men kunne gå med på at de skulle spille Lithium i stedet, Nirvanas siste singel. Da Nirvana begynte, ble de første strofene fra Rape Me spilt, før de begynte på Lithium. Folk fra MTV fikk seg antakelig et realt sjokk, før de pustet lettet ut. Mot slutten av sangen bestemte Novoselic seg for å kaste bassen i været for å få en dramatisk effekt. Han feilberegnet og bassen endte i pannen hans. Samtidig Ødela Cobain ustyret deres og Grohl sa i mikrofonen "Hi, Axl," til Guns 'n' Roses Axl Rose.

I desember 1992 ble Incesticide lanseert, en samling av b-sider, ulanserte låter og andre rariteter. Dette ble gjort blant annet for å ha begrense såkalte bootlegs som sirkulerte. Albumet bestod av sanger som Silver, Dive, Been A Son og Aneurysm, samt tre coversanger av The Vaselines, et band Cobain var fan av.

[rediger] In Utero

For 1993-albumet In Utero ble produsenten Steve Albini hyret inn. Han er kanskje best kjent for arbeidet med Pixies-albumet Surfer Rosa, et av Cobains favorittalbum. Innspillingen ble gjort svært raskt. Den første versjonen var ferdig innspilt og mikset bare etter to uker. Det tok til sammenligning flere måneder før Nevermind ble ferdig.

Albini gav Nirvana et råere og mindre glatt lydbilde. Bandet ønsket å distansere seg fra mainstreampublikummet, som ikke brydde seg om de alternative, obskure og eksprimentelle bandene bandet så som sine forgjengere. Cobain har uttalt at Albinis sound alltid har vært den han har ønsket: en naturlig lyd uten lag på lag med studiotriks. Likevel var de ikke helt fornøyd med miksingen til Albini. De syntes spesielt at bassen var for lav, og Cobain syntes heller ikke Heart-Shaped Box og All Apologies hørtes "perfekte" ut. R.E.M.-produsenten Scott Litt ble hyret for å hjelpe til med å remixe disse to sangene, og Cobain la på mer vokal og spilling. Litt remixet også Pennyroyal Tea, men Albinos versjon ble brukt på albumet. (DCG planla å lansere Litts versjon som singel.)

Nirvana opplevde også å bli sensurert med In Utero. Butikk-kjedene Kmart og Walmart nektet å selge albumet, da det hadde med den kontroversielle sangen Rape Me og et noe kontroversielt cover. Bandet bestemte seg derfor for å lage en "ren" versjon med nytt cover og Rape Me hetende Waif Me. Musikken var derimot akkurat den samme som før, med unntak av at Pennyroyal Tea her var Litts miks. Da Cobain ble spurt om hva han syntes om den sensurerte versjonen, sa han at det ble gjort med tanke på de fra småsteder. De hadde kanskje ikke mulighet til å kjøpe musikk fra andre enn Kmart og Walmart.

Heart-Shaped Box ble godt mottatt på alternative og kommersielle radiokanaler og In Utero debuterte som nummer én på Billboards albumliste. Likevel: Albumet hadde ikke samme suksessen som Nevermind. Da bandet dro på USA-turne, den første siden suksessen med Smells Like Teen Spirit, spilte de oftest på halvfulle arenaer. På turneen hadde de også med seg Pat Smear fra punkbandet The Germs som andregitarist.

I November 1993 bestemte bandet seg for å forandre retning og holdt en opptreden for MTV Unplugged. Konserten viste dybden av Cobains låtskriving, som før kanskje ikke kom fram på grunn av den støyende musikken. Sangutvalget viste også bredden i Cobains musikalske smak. Publikummet fikk høre coverlåter av David Bowie, The Vaselines og Huddie Ledbetter. Meat Puppets var dessuten gjesteartister, og det ble spilt tre låter fra deres album II.

Tidlig i 1994 dro bandet på Europa-turne. Turneen begynte greit, men opptrednene ble gradvis dårligere, og Cobain virket å kjede seg og se ditrahert ut. I Munich i Tyskland 1. mars fikk Cobain diagnosene bronkitt og laryngitt. Showet neste dag ble avlyst. I Roma 4. mars ble Cobain funnet bevisstløs av Courtney Love og sendt til sykehuset. Det ble holdt pressekonferanse, der det kom fra at Cobain hadde tatt en overdose med Rohypnol og alkohol. Resten av turneen ble avlyst.

I ukene etter kom Cobains heroinavhengighet til overflaten, og Cobain ble innlagt på rehabilitering. Etter mindre enn én ukes opphold klarte han å hoppe over gjerdet. Deretter fløy han hjem til Seattle. Uken etter, på fredag 8. april 1994, ble Cobain funnet død hjemme av en elektriker. Han skal angivelig ha begått selvmord, og Nirvana ble oppløst.

[rediger] Diskografi

Utenom de nevnte ble det også utgitt en rekke singler.

Studio: Bleach (1989); Blew (EP, 1989 – kun Europa); Nevermind (1991); Hormoaning (EP, 1992 – kun i Australia og Japan); In Utero (1993)
Live: MTV Unplugged in New York (1994); From the Muddy Banks of Wishkah (1995)
Samlinger: Incesticide (b-sider og out-takes) (1992); Nirvana (2002) (kalles ofte Best Of 1988-1994); With The Lights Out (boxset) (2004); Sliver: Best of the box set (2005)
Video: Nirvana - Live! Tonight! Sold Out!! (1994)