Nicholas K. Roerich
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicholas Roerich (9. oktober 1874 - 13. desember 1947), russisk Nikolai Konstantinovitj Rerikh, kunstmaler, esoteriker og forsker. Han var sønn av Konstantin F. R., av svensk/litauisk slekt og Marie V. Kalashnikova.
Roerich studerte rettsvitenskap ved St. Petersburgs universitet 1898 og utdannet seg til maler ved Det keiserlige Kunstakademi samme steds. I 1900 var han i Paris for første gang og ble elev hos bl.a. Cormon. Hans kunst fra denne perioden regnes normalt som nordisk modernisme.
I 1901 giftet han seg med Helena (Jelena) Sjaposjnikova. Med henne fikk han sønnene Jurij Roerich (1902), senere kjent filolog og tibetolog, og Svetoslav Roerich (1904), også han kunstmaler.
1906 ble han leder for den private kunstskolen i St. Petersburg som han totalreformerte.
På begynnelses av 1900-tallet ble han mest kjent for sine teaterdekorasjoner , ikke minst til Stravinskys Vårofferet (1913). hans mest kjente maleri fra denne perioden er Himlenes Kamp (1912) som var et forvarsel om 1. verdenskrig.
Under Den russiske revolusjonen bodde han i Finland, og omkring 1920 kom han til USA, som han reiste gjennom med staffeli og utstillinger. 1921 grunnla han Master Institute of United Arts i New York. I 1924 ble det første Roerichmuseum åpnet samme sted, og 1925 - 1928 gjennomførte han sammen med familien en stor reise gjennom sentralasia, som nesten endte i en katastrofe i Tibet vinteren 1927-1928.
I 1935 opprettet han Roerichpakten, en internasjonal avtale som tar sikte på bevaring av verden store kulturskatter under krig.
Nicholas Roerich var tilhenger av H. P Blavatskys teosofi, og han besøkte det teosofiske hovedkvarteret i Adyar i Sørindia flere ganger. Der henger også hans maleri "Budbringeren" som er tilegnet Madame Blavatsky. Mange av hans verker har religiøse temaer, særlig knyttet til tibetansk buddhisme. Han skreiv også flere bøker om religiøse temaer, og oversatte sammen med sin kone H. P. Blavatskys hovedverk Den Hemmelige Lære til russisk.
I perioden 1929 - 1947 bodde han i Kullu i India hvor han og familien grunnla et Urushvaty, et internationalt forskningssenter , hvor man bl.a. arbeidet med det materiale som man hadde samlet inn under ekspedisjon ene i India og Sentral-Asia som fortsatte i 1930-årene.
Roerich døde i hjemmet sitt i Kullu 1947. Han etterlot seg ca. 7.000 malerier, tegninger og teaterdekorasjoner , omkring 30 bøker, og et utall av brev og artikler. Hans siste, interessanteste og vanskeligst tolkbare verk er Den skjulte Skatt (1947).
[rediger] Kilde
- Den skjulte Skatt, av Søren Schmidt, 2005
[rediger] Ekstern lenke
Nicolas Roerich Museum [[1]]