Nepala Kamyunishta Parti (Maobadi) - masseorganisasjoner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nepala Kamyunishta Parti (Maobadi) - masseorganisasjoner.
NKP(M) er et kommunistparti i Nepal som fra 1996 til 2006 leda det største og viktigste bondeopprøret i Asia i denne perioden.
[rediger] Fortroppsparti og masseorganisasjon
Som et politisk partis masseorganisasjoner (eller frontorganisasjoner') reknes ungdomsforbund, kvinneforbund, fagforbund, kulturorganisasjoner og andre organisasjoner som har til hensikt å rekruttere vesentlig breiere enn partiet sjøl, men samtidig virker som støtteorganisasjoner for partiet.
Partier over hele det politiske spekteret har masseorganisasjoner. Men skillet mellom parti og masseorganisasjon blir spesielt tydelig når et parti er organisert som en fortropp eller et eliteparti, som bare godtar spesielt aktive tilhengere som medlemmer. Dette gjelder bl.a. mange kommunisitiske partier, der ulike masseorganisasjoner samler store mengder av mindre aktivistiske sympatisører.
NKP(Maobadi) rekner arbeidet med sine masseorganisasjoner som en del av enhetsfronten som partiet leder, ut fra Maos formel om at partiets tre viktigste våpen er partiet sjøl, folkehæren og enhetsfronten.
[rediger] Utviklinga av NKP(M)s masseorganisasjoner
NKP(M), som i følge sin offisielle partihistorie oppsto gjennom en partisplittelse i mai 1994, har utvikla seg gjennom forskjellige faser fra 1980-tallet til i dag.
Under den siste perioden av det kongelige diktaturet på 1980-tallet, var det særlig NKP(ML) som danna store masseorganisasjoner. Dette blei et forbilde for andre partier som Nepals Kongressparti etter at partier blei legale i 11990.
Mens NKP(M)s forløpere NKP(Masal) og NKP(Mashal) under illegaliteten på 1980-tallet var partier med noen hundre medlemmer og mye virksomhet konsentrert om Kathmandu, blei etterfølgeren NKP(Ekta Kendra) først på 1990-tallet et vesentlig sterkere parti, som begynte å bygge større legale masseorganisasjoner over større deler av landet.
Da dette partiet fra 1994 blei NKP(Maobadi) og begynte å forberede væpna opprør, flytta også stadig mer av virksomheta ut fra hovedstaden, og i første omgang over i det vestlige Nepal.
Etter at maoistopprøret begynte i februar 1996, blei også stadig mer av arbeidet med å bygge masseorganisasjoner flytta over til de delene av landet der partiet dreiv gerilja.
Samtidig fortsatte NKP(M) å organisere masseorganisasjoner i Kathmandu. De var legale helst til høsten 2001, da regjeringas unntakstilstand tvang dem til å gå under jorda eller legge ned arbeidet sitt. Etter dette jobba NKP(M) i de regjeringskontrollerte områdene også i større grad gjennom organisasjoner som ikke så lett kunne identifiseres med partiet.
Fra slutten av 1990-tallet og særlig etter år 2000 organiserte NKP(M) lokale statsorganer i de områdene der opprørerne hadde tatt makta. Høsten 2001 skapte de et sentralorgan som de betrakta som sin alternative regjering i Nepal, Folkerådet.
Deretter organiserte de et system med 9 føderale autonome republikker under Folkerådet, i hovedsak organisert på grunnlag av nasjonalitet. I første omgang skapte NKP(M) en serie masseorganisasjoner for ulike nasjonale minoriteter (noe ingen andre partier i Nepal hadde gjort før) og ga dem oppgava med å administrere sine egne deler av landet. Deretter blei det fra 2004 organisert regjeringer, nasjonalforsamlinger osv i de autonome republikkene.
De alternative statsorganene som NKP(M) organiserte, blei av partiet rekna som en del av enhetsfrontarbeidet. Denne delen av NKP(M)s virksomhet er behandla i en egen artikkel om Nepals Forente Revolusjonære Folkeråd.
Etter våpenhvilen i slutten av mai 2006 var både NKP(M) og partiets masseorganisasjoner legale igjen i Kathmandu og de andre storbyene som regjeringa kontrollerte. Disse organisasjonene fulgte opp med en sterk organisatorisk offensiv, bl.a. fra partiets fagbevegelse og studentforbund. Mange av masseorganisasjonene holdt store kongresser i Kathmandu høsten 2006.
NKP(M) har lenge hatt betydelige organisasjoner særlig blant de mange millioner etniske nepalesere (både nepalesiske og indiske statsborgere) i India. Særlig fra 2006 har partiet også satsa mer på å organisasjoner for å skaffe opprøret i Nepal breiere solidaritet fra utlandet.
[rediger] NKP(M)s viktigste masseorganisasjoner
- Nepals Forente Folkefront var NKP(M)s viktigste legale talerør fra 1991 til 2000.
Andre tidlige viktige masseorganisasjoner som blei organisert før opprøret starta i 1996, var:
- Fagbevelsen. Fagforeningssentralen heter All Nepal Trade Union Federation (Revolutionary) (ANTUF(R) - R blir noen ganger utelatt i avisartikler osv.)
- Kvinnebevegelsen. Kvinneorganisasjonen heter All Nepal Womens Association (Revolutionary) (ANWA(R).
- Student- og ungdomsbevegelsen. Studentorganisasjonen heter All Nepal National Independent Students Union (Revolutionary) (ANNISU(R)).
- Bondebevegelsen
- Kulturorganisasjoner og liknende.
- Masseorganisasjoner i India
Etter at opprøret starta i 1996 oppsto det mange forskjellige organisasjoner som tok seg av praktiske behov i områdene der opprørerne etterhvert fikk makta.
De viktigste nye masseorganisasjonene opprøret skapte, var frigjøringsfronter for forskjellige nasjonaliteter, særlig undertrykte regioner og for de mest udertrykte kastene.
Dette gjalt bl.a. for nasjonalitetene:
- Magar
- Tamang
- Tamu
- Limbu
- Tharu
- Karnali
- Thami
Det er også danna frigjøringsbevegelser for undertrykte regioner:
- Madhesi (samlebeteknelse for befolkninger i Tarai
- Karnali
og for
- Dalit ("urørlige", de mest undertrykte kastene).
Særlig i den siste fasen av borgerkrigen og etterpå har NKP(M) lagt større vekt på internasjonale solidaritetsorganisasjoner, bl.a.:
- Solidaritetsaksjoner med Nepal i India.
- World People's Resistance Movement (WPRM), en internasjonal solidaritetsorganisasjon som blei utvikla med støtte fra NKP(M) fra 2002.
- United Nepali Front Europe er en organisasjon som blei kjent i 2006.
Blant maoistenes nasjonale frontorganisasjoner blei under siste del av borgerkrigen særlig kvinneorganisasjonen og studentorganisasjonen rekna som sterke.
Etter fredsslutninga og legaliseringa av partiet i april 2005, ser det ut til at særlig fagbevelgelsen har vokst kraftig i størrelse og betydning.
[rediger] Nepals Forente Folkefront
Samyukta Janamorcha Nepal (SJM) - engelsk navn United People's Front Nepal (UPFN) - var fra 1991 til 2000 NKP(M)s viktigste offentlige masseorganisasjon og eksterne talerør. Om denne organisasjonens historie, se hovedartikkel Samyukta Janamorcha Nepal.
SJM blei oppretta våren 1991 og fikk den 10. mars valgt Baburam Bhattarai som leder.
Opprinnelig var den ment som en valgfront for NKP(M)s forgjengerparti NKP(Ekda Kendra), som også var åpen for deltakelse fra flere andre partier, og slik fungerte også SJM ved parlamentsvalget i 1991 og kanskje også ved lokalvalga i 1992.
Samtidig var NKP(EK) et underjordisk parti som hadde som hovedoppgave å forberede opprør. SJM blei derfor partiets viktigste legale talerør, og B. Bhattarai partiets viktigste offentlige talsperson.
Etter ei partisprengning i mai 2004, som reknes som den offisielle stiftelsen av NKP(M), sprakk SJM også 22. mai. B. Bhattarais fløy av SJM blei nekta å stille til parlamentsvalget i samme år. SJM erklærte etter det at organisasjonen ikke lengre ville stille til valg.
I følge maoistisk teori bygger et vellykka opprør på tre organisatoriske våpen:
- Partiet, som leder kampen.
- Folkehæren, som er partiets og opprørets væpna arm.
- Folkefronten, som samler flest mulig til å gi politisk og organisatorisk støtte til opprøret. (Folkefronten reknes ikke som en enkelt organisasjon, men ei samling av mange organisasjoner, langvarige og kortvarige allianser, enkeltpersoner osv.)
NKP(M) rekna nå SJM som folkefrontens viktigste og ledende form, som skulle få stadig økt betydning ved å samle støtte til opprøret.
4. februar 1996 sendte B. Bhattarai på vegne av SJM ei liste på 40 krav til statsministeren, i et brev der han sa at hvis de ikke blei innfridd, var opprør ikke til å unngå. 13. februar starta maoistopprøret med en serie angrep over hele landet.
Opprørets virkelige organisator og leder var NKP(M). Men partiet opprettholdt fra starten og i en del år framover den fiksjonen at opprøret var leda av SJM, og sendte i flere år framover ut erklæringer gjennom denne fronten.
SJM fortsatte å være en legal organisasjon etter at opprøret hadde starta, og laga demonstrasjoner, hadde møter med legale partier og organisasjoner, osv.
Men ettersom opprøret meget raskt vokste fant ledelsen i NKP(M) ut at SJM ikke kunne oppfylle deres ønsker om å bli en stor, brei, samlende masseorganisasjon for enhetsfronten de ønska å skape.
Isteden begynte de på slutten av 1990-tallet å bygge opp folkekomiteene i områdene der de sto sterkest. Disse lokale administrative organer blei betrakta som grunnenheter i en ny stat.
I februar 2000 blei SJM erklært som oppløst.
23. november 2001 blei ei sentral revolusjonsregjering oppretta, med Baburam Bhattarai som leder. Det blei betrakta som ledelsen for en ny, revolusjonær stat, med egen nasjonalforsamling, lokale autonome (sjølstyrte) republikker, kommunestruktur osv. Den tok nå over mange av de oppgavene som det før var menginga at SJM skulle oppfylle. (Se egen hovedartikkel om Nepals Forente Revolusjonære Folkeråd.)
[rediger] Ungdoms- og studentforbund
Undoms- og studentorganisasjoner var viktige svært tidlig i maoistbevegelsens historie. Under illegaliteten før 1990 var universiteter og skoler i Kathmandu og andre byer tidlige fristeder for politisk arbeid, der prokinesiske kommunistbevegelser dominerte. Mange av maoistpartiets ledere blei rekruttert der, og har bakgrunn som ungdomsledere. Prachanda var leder for ungdomsforbundet til NKP(M)s forgjengerparti NKP (CM). Baburam Bhattaraileda det samme partiets studentforbund i India.
- Aakhil Nepal National Free Student Union-Revolutionary (ANNFSU (R) - den All-nepalesiske frie nasjonale studentunionen (revolusjonær)) var blant maoistenes første masseorganisasjoner.
Tidligere leder er bl.a. en av sjefsforhandlerne i 2006, Dev Gurung. En annen tidligere leder er Himal Sharma. Nåværende leder er Lekhnath Nepane.
ANNFSU(R) har i de siste åra vært rekna som en av maoistenes sterkeste og mest effektive organisasjoner.
Av sentralkomitemedlemmene som blei valgt på forbundets 15. nasjonale konferanse skal 10 være forsvunnet. Av de som blei valgt på den 16. skal 4 være drept og 3 forsvunnet. Organisasjonen klarte likevel å organisere effektivt, også i perioder da den var forbudt og forfulgt.
I november 2000 leda den en skolestreik som stengte over 30 000 skoler i hele landet.
Under den første våpenstilstanden høsten 2001 utvida den arbeidet sitt. En kampanje for å få satt ned skolepengene i privatskolene, som kjentes svært tyngende for mange fattige nepalesere som så vidt klarte å holde barna på skolen, fikk stor støtte.
Våren 2004 gjennomførte den en boikottaksjon mot privatskoler i byene. Etter intervensjon fra bl.a. menneskerettighetsorganisasjoner kom ANNSFU(R) i en dialog med regjeringa, som gjorde at aksjonen blei avblåst i mai. 6 juni samme år leda den en skolestreik for mindre skolepenger, frigiving av maoistiske fanger og oppheving av terroriststempelet på maoistpartiet. ANNFSU(R) viste at forbundet kunne fungere effektivt i de regjeringskontrollerte områdene, sjøl om det var forbudt.
Under demokratiopprøret Jana Andolan 2006 kom Lekhnath Nepaune til Kathmandu få dager etter at demonstrasjonene hadde begynt, og var en sentral operativ leder for NKP(M) i byen. Etter legaliseringa i slutten av april var Nepaune blant maoistenes første offentlige talere i Kathmandu.
ANNSFU(R) hadde sin 17. nasjonale konferanse i Kathmandu fra 18. til 21. september, og feira det med ei massemønstring. Organisasjonen oppga sjøl at den hadde 1,2 millioner medlemmer, og stilte som oppgave å rekruttere 1 million til.
Seinere har studentforbundet gjennomført en stor organisatorisk offensiv. Det har bl.a. hatt en kampanje for avstemninger blant studentene om de ønsker privatiserte eller offentlige studietilbud.
Forbundet har også vært innblanda i en del sammenstøt, bl.a. med studentforbundene til Nepals Kongressparti og UML, og med royalister.
[rediger] Fagforbund
Før 1960 fantes det konkurrerende fagforbund som støtta Nepals Kongressparti og Nepals Kommunistiske Parti. Etter 1990 organiserte alle kommunistpartier i det minste hver sin egen fagforeningssentral (sitt eget «LO») også de som var så små at de ikke kom inn i parlamentet. NKP(M)s fagforeningssentral blei også til i denne perioden. Seinere har fagforeninger på flere områder kommet til.
Fordi fabrikker og andre store arbeidsplasser i Nepal først og fremst fins i byene, og organisasjoner som støtter maoistene var forbudt der fra 2001 - 2002, virker det som om maoistenes fagforeniger hadde vansker med å bygge seg ut så lenge krigen var i gang på 2000-tallet. (Et unntak var kanskje lærerfagforbundet, se nedafor.)
Etter legaliseringa i mai 2006 ser det derimot ut til at de har gått på offensiven organisatorisk, og gått sterkt fram. De skal bl.a. ha organisert mange arbeidere i turistnæringa, og avisene sier at de har tatt medlemmene fra fagforeninger som støtter Nepals Kongressparti og UML.
- All Nepal Trade Union Federation (Revolutionary) (ANTUF(R)) er NKP(M)s fagforeningssentral. (R) blir noen ganger droppa i artikler nå.
Leder er Shalik Ram Jamarkattel.
Før legaliseringa besto ANTUF (R) av i hvert fall disse 12 forbundene:
- All Nepal Carpet Workers Union
- All Nepal Transport Workers Union
- All Nepal Hotel and Restaurant Workers Union
- All Nepal Construction Workers Union
- All Nepal Meter Tempo Workers Union
- All Nepal Press Workers Union
- All Nepal Thangka Art Workers Union
- All Nepal Painters Union
- Nepal Shop Workers Union
- Nepal Progressive Newspaper Vendors Union
- Himalayan Trekking Workers Union
ANTUF(R) har i det siste halve året gjennomført offensiver, bl.a. for minstelønn, slutta mange nye tariffavtaler og organisert ei rekke nye forbund.
- All Nepal Teachers' Organisation (ANTO) er NKP(M)s lærerforbund. (Det virker ikke som om ANTO er med i (ANTUF(R).)
Leder er Leder er Gunaraj Lohani.
Det kan virke som om ANTO sto sterkere under illegaliteten enn andre blant maoistenes faforbund. Universiteter og intellektuelle har i mange tiår stått langt til venstre i Nepal. Et tekn på at ANTO blei rekna for å stå sterkt, er at Lohani, sammen med studentforbundets leder Nepaune, blei sendt inn i Kathmandu for å lede kampen for NKP(M) tidlig under opprøret i april 2006.
[rediger] Kvinneforbund
- All Nepal Womens Association (Revolutionary) (ANWA (R)).
Tidligere leder for ANWA(R) på 1990-tallet var Hisila Yami, som er NKP(M)s mest kjente kvinnelige leder. Leder fra 2003 er Jaipuri Gharti.
[rediger] Bondeorganisasjon
- All Nepal Peasants Association (Revolutionary) (ANPA(R)).
Tidligere leder: Shiva Raj Gautam.
[rediger] Intellektuelle og kultur
- Nepal National Intellectuals Organisation
- All-Nepal People's Cultural Union
[rediger] Organisasjoner for nasjonaliteter, regioner og kaster
- Akhil Nepal Janajati Sangh (All Nepal Nationalities
Association)
Oppretta i november 1994.
Disse nasjonale frigjøringsfrontene blei organisert før november 2001:
- Magarant (Magar) National Liberation Front
- Tamang National Liberation Front
- Tamuwan (Gurung) National Liberation Front
- Limbuwan National Liberation Front
- Tharuwan National Liberation Front
- Madheshi Liberation Front
- Thami Liberation Front
- Majhi National Liberation Front
- Newa Kala
I samme periode blei denne regionale frigjøringsfronten organisert:
- Karnali Regional Liberation Front
og denne frigjøringsfronten for de mest undertrykte kastene:
- Nepal Dalit Liberation Front
Seinere organiserte nasjonale fronter:
- Kirat National Front (KNF)
KNF blei organisert ved at NKP(M) forhandla fram sammenslutning av Limbuwan Study Forum og Khumbuwan Front, leda av Ghopal Khambu. Disse to organisasjonene krevde egne stater for Limbuwan og Kumbuwan.
I 2004 brøyt lederen i Madheshi Liberation Front, Jay Krishna Goith, med NKP(M), og danna en ny organisasjon: Janatantrik Terai Mukti Morcha (JTMM - Tarais Demokratiske Frigjøringsfront). JTMM står i skarp motsetning til maoistene, som har danna en ny nasjonal front for Tarai:
- Janatantrik Tarai Morcha (Tarais Demokratiske Bevegelse).
Ny leder for Madhesi-fronten til NKP(M) er Mahendra Paswan.
- Mahakali National Liberation Front
Leder fra 2003 er Lekh Raj Bhatta.
- Shepa Mukti Morcha
- Lama National Liberation Front
Comveyor: Chimi Lama.
