Web Analytics
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Nepal Bhasa - Wikipedia

Nepal Bhasa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.
Nepal Bhasa
नेपाल भाषा
Snakkes i: Nepal, India
Region:  
Antall brukere: 1 millioner
Slektskap: Sino-tibetanske

 Tibeto-Burmanske
  Himalayish
   Engelsk

Offisiell status
Språkkoder
ISO 639-1: new
ISO 639-2: new
SIL: NEW


Nepal Bhasa (नेपाल भाषा), også kjent som newari og newah Bhaye) er et av hovedspråkene i Nepal.

Innhold

[rediger] Klassifikasjon

Det er et av de omtrent 500 sinotibetanske språk i verden. Nepal Bhasa tilhører den Tibeto-Burmanske språkgreinen av denne familien.

[rediger] Skrivesystem

Nepal Bhasa er det eneste Tibeto-Burmanske språk som skrives med devanagariskrift, som også brukes av hindi.

Språket har vært skrevet meget lenge og med mange forskjellige skriftsystemer. Det første skriftsystemet som er kjent er Brahmi, som også var brukt til å skrive sanskrit. Alle senere skriftsystemer brukt til å skrive Nepal Bhasa stammer fra Brahmi. Blant dem er Ranjana, Prachalit, Golmol og flere andre. Alle skriftystemene går fra venstre til I våre dager Devanagari ofte bruker.

All skrifttypene fortsetter fra venstre til rett. All skrifttypene består av to separat sett av alfabeter- en vokaler og den annen konsonanter.

Devnagari skrifttype er den mest brukt font på den presang fordi det er den offisiell skrifttype av Nepal i tillegg til bruker allment i tilgrensende India. Ranjana skrifttype var den mest brukt skrifttype i eldgammel tider. Det lager en gjenopplivning på grunn av den nylig kulturell forståelse. Prachalit skrifttype værende liknende til Devnagari er også i bruk. Brahmi og Golmol skrifttyper sjeldent bruker i presang.

[rediger] Dialekter

Det er fem hoveddialekter:

  • Yen-Yala
  • Khwapa
  • Pahari
  • Dolakha
  • Chitlang.

I tillegg fins det underdialekter i Kathmandudalen og i andre deler av Nepal. Slike underdialekter snakkes i landsbyer rundt Kathmandu, Patan, Bhaktapur, Chitlang og Dolakha.

Dialekten i Bandipur er en gammel form av Khwapa Bhaaye. Dialekten i Chainpur, Bhojpur, Terathum, Palapa er nær talespråket i Kathmandu og Patan. Dialekten i Ridi, Baglung, Arughat er nærmere den i Bhaktapur.

[rediger] Litteratur

Litteratur på Nepal Bhasa har en lang historie. Det har den fjerde eldste litteraturen på et sino-tibetansk språk (de tre første er på kinesisk, tibetansk og burmesisk).

[rediger] Noen viktige litterære personligheter

  • Jayaprakash Malla
  • Siddhidas Mahaju
  • Sukraraj Shastri
  • Chittadhar «hridaya»
  • Siddhicharan Shrestha
  • Dhooswan Sayami
  • Basu Pasa
  • Durga Lal Shrestha

[rediger] Drama

Drama tradisjonelt gjennomført i åpen Dabu.

[rediger] Historie

kunsten av verbal historieå fortelling er meget gammel i Nepal Bhasa. Det er forskjellige mythical og sosial historier at hjulpet ved etablere av normen av Kathmandu dal. Historier strekker seg fra opphavet av Kathmandu dal til tempel av dalen og den viktig monumenter passert ned verbalt i Nepal Bhasa. Meget få av dem var i skrevet form første. Howvever, med en økning i literacy rate og en forståelse blant folket, de historier vært penned ned. Historier på annen emner også tatt rot.

[rediger] Lyrikk

[rediger] prosaFiksjon

[rediger] Annen prosaLitteratur

[rediger] Fakta og Beregner

[rediger] Område

Kathmandu dal, Dolakha, Banepa, Dhulikhel, Panauti, Palpa, Trishuli, Nuwakot, Bhojpur, Biratnagar og annen viktigst byer av Nepal også som ved Darjeeling, Sikkim osv.

[rediger] Antall talere

Omtrent 1,000,000 i Nepal gir til 2001 manntall pluss et par tusen ytre Nepal.

[rediger] Historie

classical Newari er navnet for pre-1850 litterær form av språket. Det er ikke mer taledd eller skrevet, men det er en viktig kildespråk for historikere og philologists.

[rediger] Utvikling

Nepal Bhasa er den mest Indianized av Tibeto-burmanspråkene, og har slik mange århundrer av kontakt med tilgrensende indo-iranian språk at det har selv utviklet substantivinfleksjon, en karaktertrekk typisk for indo-european språkøIndo-Europeer familie men ekstremt sjelden i Sino-Tibetan. Det absorberer annen kjennetegn av grammatikk også, slik som verbtempora. Disse innflytelser er fremragende eksempeler på funamental karaktertrekk av en språk være passert på gjennom språkkontakt.

[rediger] Eksterne lenker

THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu