Myrmenn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Myrmenn var et uttrykk som ble brukt om norske borgere som på 1880-tallet skaffet seg stemmerett ved å kjøpe verdiløs jord, gjerne myr. Praksisen har sin årsak i at Grunnloven fram til 1884 kun ga stemmerett til eiere av matrikulert jord.
Det var Venstre som tok opp Marcus Thranes gamle ide om å kjøpe myrlapper til eiendomsløse. I lovverket fantes ingen krav hvor store disse myrlappene skulle være. Arbeidersamfunnslederen Andreas Hølaas fra Kristiania var en av dem som ledet arbeidet med å registrere myrmenn. Christian Hornemann Knutsen, en av pionerne i arbeiderbevegelsen , organiserte for samme sak egne stemmerettstog 17. mai. Denne gangen greide ikke jurister å hindre slike oppkjøp og valget ble en stor seier for Venstre i 1882. Eiendomsløse grupper som fikk stemmerett omfattet husmenn, tjenestefolk, lærere, handverkere, kunstnere og jurister.
I 1884 ble stemmerettsreglene endra, slik at borgere med årlig inntekt over 800 kroner i byene og 500 kroner på landet fikk stemmerett. Videre ble grunnloven endra samme år, slik at jord måtte ha en verdi over 20 kroner for å kunne bli matrikulert. For jord som allerede var matrikulert hadde loven ingen tilbakevirkende kraft.
I 1898 ble lov om allmenn stemmerett for menn vedtatt, og myrmanns-ordningen mistet sin berettigelse. Kvinner måtte vente til 1909 før de fikk allmenn stemmerett.
På Ekne i Levanger kommune er det reist et minnesmerke over myrmenn som kjøpte verdiløs grunn her.
[rediger] Litteratur
- Bull Edvard: Arbeiderbevegelsens historie i Norge (Bind 1, 1850-1900). Tiden Norske Forlag.
