Murhvelvingen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Murhvelvingen eller Muren i Bergen ble oppført som privathus for lensherren på Bergenhus Erik Ottesen Rosenkrantz etter bybrannen i 1561. Derfor finner en, spesielt i litteratur, benevnelsen Den Rosenkrantzke Muur, men hverken Edvard Edvardsen som skrev sin «Bergensbeskrivelse» i 1694 eller Bernt Lorentzen som har skrevet «Gård og grunn i Bergen i middelalderen» (1952), bruker denne betegnelsen på bygningen. Dette er en av Bergens eldste profane bygninger. Rosenkrantz hadde fått kongens tillatelse til å hente kleberstein fra klosterruinene på Munkeliv kloster som kan sees i hjørner og innramminger. Opprinnelig lå der en brønn under hvelvingen, men denne ble dekket til og den offentlige passasjen ble anlagt i 1880-årene. Bygningen ble skadet av branner i 1625, 1640 og 1643. den ble reparert ved hjelp av offentlig midler i årene 1651-52, og etter det brukt av et vaktkompani. Opprinnelig hadde bygningen gavler også mot øst og vest, og det nåværende valmtaket er bygd etter brannen i 1702. I 1880-82 ble private eiere kjøpt ut av Brennevinssamlaget, og i 1922 ble dette overtatt av A/S Vinmonopolet. Muren ble solgt til kommunen i 1924. Kirkevergen hadde kontor i 1. etasje i årene 1929-75. I det som en gang var en stor festsal holder Buekorpsmuseet til. I 1565 feiret Brynhilde Benkestok og fogd Erik Hanssøn Schønnebøl et meget staselig bryllup i denne salen. Senere ble dette «Café for Striler». Brennevinssamlaget innredet også en «Toddysal for et bedrestilt publikum» i første etasje, men der kom ingen. Underetasjen har flere mindre kjellere på hver side av den hvelvede passasjen hvor det har vært butikker siden 1600-tallet. Muren ble fredet i 1927.
