Middelalderbyen i Oslo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Middelalderbyen Oslo er navnet det middelalderske Oslo. Middelalderbyen lå i området som idag kalles Gamlebyen, og var et betydelig strandsted med kirke (Clemenskirken) og kirkegård allerede rundt år tusen. Stedet fikk bystatus av kong Harald Hardråde i år 1050 og fikk da kongsgård og en Mariakirke (de to første kirkene i Oslo var stavkirker). De to stavkirkene i Oslo ble erstattet med to steinkirker rundt år 1100. Kong Olav Kyrre gjorde Oslo til bispesete og på førsten av 1100-tallet påbegynte kong Sigurd Jorsalfare katedralen Halvardskirken, oppkalt etter St. Halvard av Husaby i Lier, som ble skutt da han prøvde å redde en uskyldig, gravid kvinne som var anklaget for tyveri av to menn. Kirkens viktigste deler må ha stått ferdig i 1130, da kong Sigurd ble gravlagt i korets sørvegg. Hit ble liket av St Halvard ført fra hans tidligere grav i Lier og skrinlagt i et praktfult sølvskrin som ble stående på høyalteret. Han ble Oslos skytshelgen. 1200-tallets Oslo var i stor grad preget av store byggevirksomheter. Biskopen erstattet en tidligere bispegård i tre med en ny i stein. Et dominikanerkloster (Olavsklosteret) ble bygget inntil den noe eldre Olavskirken og nedpå øra bygde kong Håkon 4.Håkonson en ny kongsgård i stein og tegl og Mariakirken får et kraftig vesttårn. I 1299 bygges et fransiskanerkloster litt sør for byen under Eikaberg (nåværende Ekeberg). Samme år bygger kong Håkon V Akershus festning på den andre siden av Bjørvika da kongsgården i byen ikke lenger holdt mål som kongebolig og forsvarsverk for byen. Dette året flyttet han også hovedstaden fra Bergen til Oslo. På denne tiden hadde byen sin storhetstid. På førsten av 1300-tallet ble Mariakirken bygget om til en flott teglkatedral. Denne ble kong Håkons gravsted da han døde i 1319.
