Medaljen for borgerdåd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Medaljen for borgerdåd var den høyeste medaljen i Norge etter Krigskorset som ble delt ut frem til våren 2004. Medaljen ble stiftet ved kongelig resolusjon 10. april 1819 av Kong Karl III Johan, endret og utvidet ved kongelig resolusjon 13. april 1844. Den blir delt ut av Kongen i statsråd, etter innstilling fra Justisdepartementet. Dette hedersmerket var opprinneleg tiltenkt bare for utmerket flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre lignende ombud, og for borgerlig fortjeneste av riket, men ble i 1844 utvidet til også å gjelde for nidkjær embetsførsel og annen fortjenestefull virksomhet av hvilket som helst slag, som ble funnet å egne seg til offentlig anerkjennelse, og for enkelt utmerket dåd. Det har senere blitt bemerket at medaljen helst skal være for fortjenestelig virksomhet, ikke i lønnet verv og annet veldedig virksomhet.
Medaljen er delt inn i to klasser. 1. klasse er i gull og 2. klasse er i sølv. Begge klassene er med krone. På aversen av medaljen er siden 11. februar 1907 Kong Haakon VII sitt brystbilde. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Medaljen blir mottakerens eiendom og skal bæres på venstre side av brystet i et høyrødt, vatret band som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Medaljen har ikke blitt utdelt til utlendinger siden 1885.
Kjell Magne Bondeviks andre regjering vedtok i 2004 at Medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. I dag er St. Olavs Orden den høyeste utmerkelsen en nordmann kan motta for sivile utmerkelser. Krigskorset har høyere rang, og gis kun for særskilt innsats i strid.
[rediger] Personer som har mottatt medaljen for borgerdåd
Listen er ikke komplett.
