Massakren ved Hyllinge bro
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Massakren ved Hyllinge bro den 29. oktober 1676 på en kolonne av sårede og syke danske soldater opptil 270 i antall. De var overfalt og utslettet av Karl XIs hær på vei inn i Skåne mot Helsingborg.
Dette er nevnes verken i svenske eller danske offiselle kilder om Den Skånske Krig 1675-1679 fordi det var ikke regnet som nevneverdig av begge parters militære offiserer.
Etter Slaget ved Halmstad den 17. august 1676 var Karl XI og Christian V med hver sin hær bundet ned ved Åskloster ved elven Viskan i Halland da begge står mot hverandre uten å kunne ta opp slag. Karl XI står i en for sterk posisjon mens Christian V var for sterk med hans overlegne hær. Ved 25. september 1676 brøt så danskene opp og dro sørover til nordlige Skåne der de tok opp vinterkvarter. Men Karl XI med 5 000 menn brøt også opp og dro til Ljundby i Småland der 10 000 mann var samlet ved midten av oktober. Deretter rykket svenskene den 21. oktober over grensen, startet en vinterkrig. Det første målet var Helsingborg, deretter skulle man til Malmö hvor store forråder var lagret fra før.
Ved Hyllinge bro ikke langt fra Helsingborg kom de svenske styrkene over en kolonne av sårede og syke soldater som var ikke i stand til å ta opp kamp og dermed var knapt en trussel. Men de svenske offiserer med deres menn gav ikke nåde og under et forskrekkelig massemord blir 270 danskene slaktet ned uten skrupsler. Motivet kunne være at man hadde verken tid eller ressurser for fanger som var allerede svekket i forveien.
Uansett var massakren ved Hyllinge bro et overgrep etter datidens sedvane ved krig ikke minst i en tid som så improviseringer i behandling av krigsfanger og sårede fanger etter Trettiårskrigens slutt i 1648. Ingen den gang anså det som nevneverdig slik at andre kilder måtte til for å ha kjennskap om massakren.
[rediger] Kilder
Claes-Göran Isacsson, Skånska kriget 1675-1679 ISBN 9188930874