Massakren i Örkened
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Massakren i Örkened var en viktig begivenhet under den svenske bekjempelsen av snapphanene under den skånske krig, også kjent som Gyldenløvefeiden. Etter Slaget ved Landskrona i juli 1677 sitter landskrigen seg fast. Svenskene hadde tatt Blekinge, Halland og det skånske landskapet i midten mellom Landskrona i vest og Kristianstad og kunne dermed dominerer krigen. Men på den andre siden med kysttraktene sårbar for angrep og vitale besittelser som Landskrona under dansk flagg kunne de ikke fordriver danskene uten smertelige tap, det var fremdeles en sterk dansk hær på plass. Snapphaneplaget fikk deretter større viktighet enn før, mest notert i nordlige Skåne og deler av Blekinge.
Siden februar 1677 hadde bekjempelsen av snapphanene fulgt til at Karl XI utsendt trusler om indiskriminerte avstraffelse mot hele sogner. Den meste aktuelle var Örkened sogn som i dag utgjør Lönsboda og omegn av Osby kommune i nordøstlige Skåne nord for Kristianstad på et landskap som het Göinge. Kjernen av snapphanenes territorialer under krigen som de svenske styrkene var angrepet fra.
Til slutt mister Karl XI tålmodigheten ved april 1678 og sendt ut styrker med ordrer om å nedbrenner alle gårder i Örkened sogn hvor alle menn i befolkningen på mellom 15 og 60 år alder skulle drepes. Etter å ha rykket over Osby, Broby og Loshult nådde de sognen bare for å finne ut at de fleste var advaret i tid. 20 menn og gutter blir tatt og slått ihjel. Bare to gårder unnslapp ilden hvorav den ene var skjult av et villnis i en skog. Denne gården som Sporrakulla gård eksister fremdeles i dag.
