Martinus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martinus, Martinus Thomsen (født 11. august 1890, død 8. mars 1981), dansk forfatter og mystiker.
[rediger] Martinus' liv og arbeid
Martinus Thomsen var en dansk meieriarbeider som i en alder av 31 år gjennomgikk en sterk mental lysopplevelse som hadde karakter av en åpenbaring, men som, ifølge ham selv var under hans våkne bevissthet og intellektuelle kontroll. Denne opplevelsen medførte for Martinus en permanent forandring av hans personlighet. Han opplevde at han hadde fått en kraftig økning i sin evne til kjærlighet, sin intelligens og intuisjon og at han hadde fått tilgang til et kunnskapsmateriale som var kosmisk, i betydning ubegrenset. Gjennom resten av sitt liv virket Martinus aktivt som forfatter, symboltegner och foredragsholder.
Da han døde i en alder av 90 år etterlot han seg et forfatterskap som mot slutten av hans liv hadde fått navnet Det Tredie Testamente. Dette består av et førtitall bøker, inklusive hovedverket Livets Bog i sju bind med cirka 3000 sider. Martinus bøker er ikke oversatt til norsk men mye er oversatt til svensk. Som Det Tredie Testamente antyder gjennom navnet så mener Martinus at hans bøker utgjør en fortsettelse på Bibelen, beregnet på humant og vitenskapelig innstilte mennesker som sympatiserer med Jesu kjærlighetsbudskap men som ikke kan bli inspirert av trosreligion og dogmer.
[rediger] Martinus kosmologi
Martinus kosmologi er en lære om verdensaltet som helhet. Denne helhet er for Martinus det samme som Gud og utgjør således alt i såvel mikro- og makrokosmos som vårt eget mesokosmos organiske deler av Guds kropp. Hvert levende vesen (mineraler, planter, dyr, mennesker) befinner seg i evig utvikling mot stadig høyere former av bevissthet. Denne utvikling foregår vekselvis i en åndelig eller psykisk (sjelelig) tilstand, vekselvis bundet i en fysisk organisme. Den åndelige verden er for Martinus det samme som Guds tanker eller verdensaltets stråleformede materie. Den fysiske verden er kroppens, rommets og tidens verden, hvis motstand og besværligheter individet skal lære seg å overvinne – derav gjenfødelsen. Her får individet gjennomgå ubehagelige og behagelige erfaringer som alle beriker dets bevissthet og gradvis støper om dets vesen til stadig mer fullkomne former. Til slutt blir det et kjærlighetsvesen som forstår sin eksistens, handler til gavn for helheten og lever i harmoni med verdensaltet.
Verdensaltets liv er således, ifølge Martinus, i seg selv bare ett og evig eksisterende, men i sin manifestasjon et uendelig spektrum av tilfeldige livsformer. Alt som skjer i verdensaltet utgjør hårfint logiske och uavvendelige ledd i den evige evolusjonen. Alt er kjærlighetsfull skapelse og dette er eksistensens essens og forutsetning. Det som vi mennesker kaller livløst er det hvis liv vi ikke ser; det vi mennesker kaller stillhet er det hvis bevegelse vi ikke ser; det vi kallar tomrom er det hvis materie vi ikke ser; og det vi kaller meningsløst er det hvis mening vi ikke ser. Den åndelige vitenskapen er ifølge Martinus et nødvendig komplement til den naturvitenskap som i vår tid har tatt religionenes plass som underlag og inspirator for vårt syn på livet.
Rundt Martinus' arbeid holdes foredrag og kurs rundt omkring i Norden, men etter hans egne bestemte instruksjoner fins ingen seremonier og ingen sekt eller forening med medlemskap. Martinus kosmologi er ment som en teoretisk veiledning for den enkelte åndelige søkende som er moden for det tredje testamentet og vil lære seg av egen kraft å lese livets bok.
Martinus Institut ble grunnlagt i København i 1932 bl.a. for å bevare originalverket uendret og gjøre Martinus' litteratur tilgjengelig for alle mennesker på forskjellige språk.
