Lunder kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lunder kirke
Sokna (2005) T.Bjørnstad
Generelt
Byggeår:	1706/1761
Endringer:	Restaurert i 1880 og 1922–1924
Kirkegård:	Ja
Arkitektur
Teknikk:	Laftet tømmer
Materiale:	Furu
Tårn:	Vesttårn i tre med klokkerom og høyt spir
Skip:	Korskirke
Kirkerommet
Prekestol:	1707
Døpefont:	1600-tallet
Alter:	altertavle 1716, alter 1884
Diverse:	Plass for ca. 300–350 personer

Lunder kirke er ei korskirke med vesttårn i laftet tømmer, opprinnelig bygget i 1706, men flyttet og utvidet i 1761. Kirken er utvendig kledd med staffpanel. Den var lenge anneks under Hole kirke, men tilhører i dag Norderhov prestegjeld, der Norderhov kirke er hovedkirke. Kirken ligger i Lunder sogn på Sokna i Ringerike kommune, Buskerud.

Innhold 1 Bygningshistorie 2 Interiør og inventar 3 Kirkegården 4 Annet 5 Referanser

[rediger] Bygningshistorie

Det har trolig vært kirke på Sokna siden 1200-tallet. Omkring 300 meter fra den gamle kirketomta sto det nemlig ei stavkirke før den nye kirka ble innviet i 1706. Stavkirken ble revet og svært lite er bevart fra denne. Den skal ha vært av en svært enkel type med et rektanguært skip uten kortilbygg. Den har hatt sadeltak med takrytter, som ble bygd i 1619 og trengte reparasjon i 1665. Fogd Ivar Wiel sier i 1743 at stavkirken målte 10 x 6 meter og kun hadde plass til fem stoler på hver side.

Den nye kirken ble innviet 12. februar 1706 under navnet «Vor Frelsers Kircke». Grunnen der den sto var imidlertid så dårlig, at det alt året etter hadde fått spor av det. Kirkeregnskapene i årene etter innvielsen viser også at det til stadighet måtte gjører reparasjoner, fordi deler av konstruksjonen sank. Den 25. desember 1759 ble det søkt om tillatelse til å flytte kirken til et nytt kirkested, til Kirkemoen nærmere dagens sentrum. Flyttingen staret i 1760.

Innvielsen etter gjennoppbyggingen (og utvidelsen) var ferdig den 23. september 1761. Siden har den blitt restaurert flere ganger, bl.a. på 1880-tallet og i 1922-1924.

[rediger] Interiør og inventar

Skip, tverrskip og kor har flat himling som er rikt dekorert med himmellignende skyer. Fargene innvendig er holdt i blått og lys blågrått. Skip og tverrskip har panelte vegger som er malt i en lys blågrå farge, og benker i tre, som trolig er fra 1884, som er malt i blått.

Kirkeskipet i taket er ei praktfull tremastet fullrigget seilskute, som ble forært kirken i 1725. På fjelen i akterspeilet står det: «Tabitha Christinana Andersdatter». Seilskuta henger i krysningspunktet mellom kirkens skip og tverrskip.

På de panelte innerveggene henger det også er rekke flotte oljemalerier på lerret, som trolig stammer siste halvdel av 1700-tallet^[1].

Alteret er fra 1884 og altertavlen fra 1716. Tavlen ble gjort av Nicolay Larsen Borg fra Christiania. I 1723 ble altertavlen forsynt med fire evangelister, gitt av Daniel Ramus^[2] i Norderhov, men evangelistene er forsvunnet. De skal ha vært i alabast^[3].

Den ble forskynt med et postament under flyttingen til nytt kirkested, gjort av Hans Snekker fra Ringerike. I 1727 får altertavlen også to store utskjærte og forgylte engler, trolig de som i dag kan sees ytterst på frisen. Altertavlen var opprinnelig uten staffering. I 1722 ble det anskaffet et bilde av «Nattværden», gjort av Claus Schavenius i Christiania. Det ble satt i tavlen i en ramme av brede bord. I 1727 ble altertavlen staffert av Jens Høyland fra Hokksund. I 1884 ble den overmalt og et nytt maleri som framstiller Jesu korsfestelse ble satt inn. Det ble gjort av C. Brun. I 1921 blir også altertavlen restaurert av Domenico Erdmann.

Preksestolen, som står på nordveggen i korskillet, er sekskantet og ble laget i 1707. Oppgangen fra 1710 hadde opprinnelig dør (borte). De seks fagene i stolen har hver sin store fylling med ramverk. Stolen står også på en sekskantet kraftig innkledd fot. Den ble fargerestaurert i 1924, av Domenico Erdmann. Himlingen, som er oktogonal, over prekestolen og oppgangen ble malt i 1927.

Døpefonten er fra 1600-tallet og ble iflg. regnskapene fra 1708 forært kirken av Anders Christensen (1673–1747), som var født på gården Frøyshov i Hole. Den er oktogonal i formen og har rette sider. Dekor fra 1600-taller finnes fortsatt på tre av de åtte sidene. De andre fem sidene kan være malt av Jens Høyland i 1727.

Det første orgelet ble gitt i gave av Erik Ellingsen Lundesgaard i 1806. Det skal ha blitt bygget av orgelbygger Christian Engelstad på Toten, men det verserer også en versjon som sier at det ble bygget av Erik Ellingsen Lundesgaard i 1830. Dette er imidlertid trolig en forveksling, siden orgelet ble reparert dette året. Sønn til Erik var organist i kirken i perioden 1830–1860. Orgelet skal også ha blitt restaurert i 1924 og flyttet til søndre tverrarm.

[rediger] Kirkegården

Kirka har kirkegård med leggplass på stedet, og det er tilsatt egen prest i sognet. Kirkegården er utvidet mot sør og øst en rekke ganger, blant annet i 1850, 1907, 1936 og 1965. Rundt kirkegården ble det satt opp et steingjerde i perioden 1965–1971, gjort av Oluf Halkinrud. Kirkegården har innganger i nord, vest og sør, fra gravkapellet som ble innviet 14. april 1938 og var tegnet av arkitekt O. Stein.

[rediger] Annet

Et krusifiks fra 1200-tallet blir oppbevart i Oldsaksamlingen i Oslo. Ei messehagel fra ca. 1500 blir oppbevart ved Kunstindustrimuseet i Oslo. En stol fra 1600-tallet blir oppbevart ved Drammen Museum.

Kirkene på Ringerike ligger i Ringerike prosti i Tunsberg bispedømme. Lunder kirke har plass for ca. 300–350 personer.

[rediger] Referanser

1. ^ Anders Bugge mener at maleriene stammer fra 1770, ref. Andreas Gjerdis «Ringerikes kirker» side 29.
2. ^ Sigird og Håkon Christine sier på side 163 i boka «Norges kirker - Buskerud», bind 2, at evangelistene ble gitt av Jonas Ramus, men dette må være feil. Han døde nemlig i 1718.
3. ^ Evangelistene i alabast ble nevnt under en besiktigelse av kirken i 1740.