Luftbårne styrker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luftbårne styrker er soldater og krigsmateriell som kan transporteres med luftfartøy og landsettes med fallskjerm, glidefly, helikopter eller lignende transportmidler. De kan dermed innsettes bak fiendens linjer og har evnen til å deployere nesten hvor som helst uten forvarsel. Formasjonene begrenses kun av luftfartøyenes antall og størrelse, og med nok kapasitet kan en enorm styrke dukke opp «fra intet» i løpet av få minutter, en operasjon som kalles vertikal omringning.
Som regel mangler imidlertid luftbårne styrker forsyninger og utstyr for langvarig strid, og de er derfor bedre egnet til å etablere et brohode enn til å utføre en langtrukken besettelse. I tillegg er fallskjermoperasjoner spesielt sensitive for dårlige værforhold. Fremgang innen helikopterteknologi siden andre verdenskrig har gitt større spillerom for luftbårne operasjoner, og luftlandsetting fra helikopter har i stor grad erstattet storstilte fallskjermslipp. Mange armeer opprettholder likevel store fallskjermavdelinger.
Innhold |
[rediger] Luftbårne troppearter
Luftbårne styrker kan deles inn fem kategorier:
- «Luftmobile styrker» (airmobile forces, også kalt air cavalry): tropper som beveger seg på slagmarken med bruk av helikopter.
- «Luftstormtropper» (air assault forces): styrker bestående av både bakketropper (infanteri) og luftfartøyer (kamphelikoptre).
- «Lufttransportable styrker» (airportable forces): materiell beregnet for transport med luftfartøy (internt eller eksternt) og som lett kan demonteres og remonteres av brukeravdelingen selv.
- «Luftlandingsstyrker» (airlanding forces): styrker som luftlandsettes med glidefly.
- «Flybårne styrker» (airborne forces): fallskjermtropper, soldater som slippes i fallskjerm fra fly.
[rediger] Se også
[rediger] Slag med luftbårne styrker
[rediger] Eksempler på luftbårne styrker
- Luftburen bataljon (Sverige)
- 16 Air Assault Brigade (Storbritannia)
- 11 Luchtmobiele Brigade (Nederland)
