Ludwig Quidde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nobels fredspris 1927

Prof. dr. Ludwig Quidde (født 23. mars 1858 i Bremen, død 4. mars 1941 i Genève) var en tysk historiker, forfatter, politiker og pasifist. Han fikk Nobels fredspris i 1927 sammen med franskmannen Ferdinand Buisson.

Etter Abitur studerte han fra 1881 historie, filosofi og næringsvitenskaper i Strassburg og Göttingen. Han tok doktorgraden med avhandlingen König Sigismund und das Deutsche Reich von 1410 bis 1419. I 1882 giftet han seg med musikeren og forfatteren Margarete Jacobson, og i 1889 grunnla han tidsskriftet Deutsche Zeitschrift für Geschichtswissenschaft. Han ble professor i 1890, fikk ansvaret for redigeringen av riksdagsaktene og ble leder for det preussiske historiske instituttet i Rom. I 1893 var han en av grunnleggerne av det tyske historikerforbundet og den tyske historikerkongressen. Samme år ble han medlem av Deutsche Volkspartei, og fra 1894 til 1900 utga han dessuten Münchner Freie Presse.

På grunn av satiren Caligula (som henspilte på keiser-konge Wilhelm II) ble Quidde dømt til tre måneders fengsel for majestetsfornærmelse. Skriftet ble likevel et av de mest populære i sin tid, og utkom i 30 opplag. Saken førte imidletid til at hans vitenskapelige løpebane og aktelse i samfunnet ble begrenset. Bare en sterk ukuelighet førte til at han ikke gav opp, og viet seg helt til politikken i de følgende årene.

Særlig ble han virksom i pasifistiske organisasjoner. I 1901 ble han tysk representant ved det internasjonale fredsbyrået i Bern, og i 1907 ble han innvalgt i Bayerns parlament, landdagen. Han organserte bl.a. verdensfredskongressen i München, og ble leder for Deutsche Friedensgesellschaft. I 1915 grunnla han avisen Bund Neues Vaterland i Haag, og i 1918 ble han visepresident for det provisoriske nasjonalrådet i Bayern. Samme år ble han medlem av Deutsche Demokratische Partei. I 1919 ble han innvalgt i den forfatningsgivende nasjonalforsamling. På grunn av skriftet Der deutsche Pazifismus während des Weltkrieges ble han anklaget for landsforræderi og kortvarig fengslet i 1924. I 1927 fikk han Nobels fredspris sammen med Buission, grunnlegger av den franske Liga for menneskerettigheter.

I 1930 forlot han DDP, og ble en av grunnleggerne av Radikaldemokratische Partei (RDP). I 1933 emigrerte han til Sveits, hvor han skrev for avisen Neue Zürcher Zeitung.

[rediger] Publikasjoner (utvalg)

• Die Entstehung des Kurfurstencollegiums: Eine verfassungsgeschichtliche Untersuchung (1884)
• Studien zur Geschichte des Rheinischen Landfriedensbundes von 1259 (1885)
• Militarismus im heutigen Deutschen Reich (1890)
• Caligula. Eine Studie über römischen Cäsarenwahnsinn (1894)
• Völkerbund und Demokratie (1922)
• Der deutsche Pazifismus während des Weltkrieges 1914-1918 (1924)
• Der erste Schritt zur Weltabrüstung (1927)
• Histoire de la paix publique en Allemagne au moyen age (1929)

[rediger] Litteratur

• Quidde, Torsten: Friedensnobelpreisträger Ludwig Quidde. Ein Leben für Frieden und Freiheit. Berliner Wissenschafts-Verlag, Berlin 2003, ISBN 3-8305-0542-6