Loft
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Loft betegner enten en spesiell bygning, en loftsbygning, eller et rom i en større bygning.
En loftsbygning må ikke forveksles med et stabbur, selv om det ikke alltid er lett å se forskjell. Kjennetegnet er bl.a. at loftet har utvendig trapp, mens stabburet har innvendig trapp. Loftet sto aldri på stolper som et stabbur. Mange loft er sekundært brukt som stabbur.
Loftet er en middelalderbygning, beregnet på boligformål. Loftet er alltid i to etasjer og har utvendig trapp. Det har svalgang på en eller flere vegger rundt andre etasje. Loftet kunne ha ildsted. Loftsrommet er et soverom, og til å oppbevare klær og tekstiler. Bur og stabbur derimot er til oppbevaring av mat. De fleste gårder klarte seg uten loft, men alle skulle ha bur eller stabbur. Loftet er en alderdommelig bygning, den hørte hjemme i røykstuenes tid. Disse var åpne til mønet, og loftsetasjen var i tilfelle begrenset til den ene gavlen, over koven. På en stor gård ville det i middelalderen være både røykstue, loft og bur ved siden av uthusene. I noen avsidesliggende distrikter fortsatte man å bygge loft også på 1600-tallet.
I loftet var det som regel veggfaste senger, og her sov gjerne gårdens ugifte jenter i sommerhalvåret.
Alle loft fra middelalderen er fredet. Det er bevart mange loft fra middelalderen, spesielt i Setesdal, Telemark og Buskerud.
Rygnestadloftet er kanskje det best kjente bevarte loftsbygning. Den ligger på Rygnestad i Valle kommune i Setesdal, og skal være bygd av den kjente Vonde-Åsmund.
På Norsk Folkemuseum i Oslo står Tveitoloftet fra Telemark. En runeinnskrift daterer dette huset til 1300. Opprinnelig sto det på bakken, men på 1700-tallet (trolig) ble det løftet opp og satt på stabber.
Da byggeskikkens nye mote med pipe, jernovn, glassvinduer og bygninger i to etasjer ble innført fra 1500-tallet av fikk også begrepet loft et nytt og etterhvert et mer diffust innhold.
Øverste etasje i et bolighus kalles gjerne for loftsetasjen. Over loftsetasjen kan man ha et øverloft.
Et loft over en stall eller fjøs i et uthus kalles for trevet.
Nyere bolighus med liten takvinkel har krypeloft eller smygeloft.
Loftet ble ofte benyttet til klestørk ( tørkeloft ) eller til oppbevaring av ting man ville ta vare på eller ikke hadde hjerte til å kaste ( bodloft eller roteloft). Fordelen med å dra vått tøy opp fra vaskekjelleren, var at der var god gjennomlufting, og varmen fra rommene under steg oppover.
Beboelsesloft var gjerne utstyrt med kvister, arker eller karnapper, alternativt skråstilte vinduer innfelt i taket. I dagens boligmarked er det blitt vanlig å innrede loft til boligformål. Dette kan komme i konflikt med brannforskriftene.
Ofte blir også loft nyttet som soverom eller lignende
Fra kunsthistorien vet vi at loftsatelier med nordvendt vindu var ønskedrøm for malekunstnere, spesielt i sydligere land,der vinterkulda ikke var så plagsomt kald som her nord. De første fotografene foretrakk også atelier av denne type med store vinduer.
[rediger] Litteratur
Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur. Norges kulturhistorie. Oslo 1979.
