Kybele
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I gresk mytologi er Kybele (gresk: Κυβέλη, «hun med håret») en gudinne for naturen og fruktbarhet, i Lilleasia fra neolittisk tid og senere i Hellas. Hennes tilsvarende gudinneskikkelse i romersk mytologi er Magna Mater eller Store mor.
Opprinnelig var Kybele en frygisk eller luvisk gudinne. Som Gaia, eller den tilsvarende minoiske Rhea, inkarnerte Kybele den fruktbare jorden, hun var gudinne for fjell og grotter, murer og festninger, natur og ville dyr (spesielt løver ot bier). Hennes tittel Herskerinne over dyrene (potnia theron), som også asossieres med den minoiske Store mor uttrykker hennes eldgamle røtter. Kybele er en guddom for fødsel-død-gjenfødsel, og hun skal selv ha blitt født på fjellet Ida i Lilleasia, noe som har gitt henne tilnavnet Idaea.
Dyrkingen av Kybele er sterkt assosiert med mysteriereligionen som fulgte Attis, som var elskeren og sønnen hennes. Han kastrerte seg selv i fortvilelse over deres kjærlighetsforhold, blødde ihjel og gjenoppsto som et tre. Kybeles mest ekstatiske dyrkere var menn som rituelt kastrerte seg og ble gitt kvinneklær og kvinnelig identitet etterpå. Romerne refererte til dem som Galli. Kybeles prestinner ledet tilbederne inn i orgastiske seremonier med vill musikk og tromming, dans og drikk. Tilbederne hennes var blant andre de frygiske kurbantene og de greske daktylene.
[rediger] Eksterne lenker
- Ancient History Sourcebook: Magna Mater (engelsk)
- Myten om Kybele og Attis (engelsk)
- Hjemmesiden til Maetreum of Cybele, Magna Mater (engelsk)
- First Church of Female Supremacy (engelsk)
