Kung fu
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kung fu (uttales omtrent som gongfo) eller wushu, er en samlende betegnelse for kinesisk kampsport (kampkunst). Ordene betyr noe i retning av «dyktighet gjennom hardt arbeid», og kan benyttes i alle sammenhenger hvor man kan utvikle ferdigheter, uansett om det handler om vasking av klær, diktning eller kampsport. At begrepet Kung Fu i vesten har blitt synonymt med kinesisk kampsport kommer sannsynligvis av en misforståelse i forbindelse med de første utøverne på besøk fra øst.
Iblant betegner kung fu eldre, tradisjonelle stiler mens wushu er navnet på nyere, mer akrobatiske stiler og som er mer rettet mot sport og tevlinger og er blitt komponert under regimets overvåkende øye. Stundom benyttes disse ordene også som synonymer.
Det finnes bortimot hundre ulike kung fu-stiler, mange av dem med elementer som påstås å imitere dyrs bevegelser. Stilene har derfor navn etter bestemte dyr, som kneler, ørneklo etc. Stilene kan deles inn i to grener Waijia eksterne stiler og Neijia interne stiler.
Opprinnelsen til sporten er noe uklar, men de mer håndfaste sporene til dens røtter leder blant annet tilbake til Shaolin-templene i Kina, som utviklet dette som selvforsvar mot inntrengere.
Kung fu har også blitt kommersialisert og kjent gjennom utallige filmer fra Hong Kong, med aktører som Bruce Lee, Jackie Chan og mer nylig Jet Li.
[rediger] Historien om Lamaen
Opphavsmannen til denne kampkunsten skal ha vært en Lama fra Tibet. Han kom til Kina, og lærte kineserne kunsten. Den første kung fu-skolen var pagoden Shaholin i Kina. Der ble de 5 første kinisiske elevene valgt ut og trent i kung fu. Siden dro de rundt i landet og lærte opp andre. Gjennom flere hundre år ble kung fu videreutviklet og spredt rundt. Munkene studerte dyrenes måter å kjempe på og lærte seg å kopiere disse metodene. Kung Fu drev munkene med for å beskytte seg, ta vare på helsen og for å hjelpe de svake. Kung Fu slik det praktiseres i dag er bygget på denne eldgamle læren om kampkunst.
På vei til Kina opplevde Lamaen mange farer fra naturens side. Han trengte stadig å forsvare seg, og var vitne til kamper mellom ulike dyr. Ved å observere deres bevegelser kunne han overføre deres kampteknikker til en kampkunst som kunne brukes av mennesker. En gang ble Lamaen utsatt for en storm i en stor skog. Han la merke til hvordan høye trær ble revet opp med roten, mens de små og myke trærne seg påvirke av stormen. På grunnlag av denne erfaringen utviklet han «myk-teknikken». Myk-teknikken er viktig i Kung Fu og går ut på å benytte mykhet for å overvinne sterke krefter.
[rediger] Også til angrep
Etter som tiden gikk brukte ikke kineserene Kung Fu til bare trening og selvforsvar lenger, teknikken ble brukt i krig og utviklet med bruk av våpen som sverd og spyd. Kung Fu var ikke lenger under kontroll av pagoden Shaolin. Kung Fu ble delt i ulike teknikkgrupper, gruppene kjempet mot hverandre. I Kina ønsket etter hvert de som behersket kampkunsten å beholde den for seg selv og nære slekninger. Familier fikk sin egen Kung Fu, kalt «familiens Kung Fu».
Det er flere stilarter innen Kung Fu som praktiseres i Norge i dag, blant annet HiepVoMon kung-fu, KimSonQuang kung-fu, Wing Chun og Qwan Ki Do