Krydderurt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krydderurter er urter som har en kraftig aroma, og som brukes i matlagningen som tilsetning for smakens del. Man skiller mellom krydderurter og krydder, da krydder er bær, frukter, frø, bark, blad, røtter eller andre deler av planter med vedaktige stengler, for eksempel trær og busker. Krydderurter er urter i ordets egentlige forstand, det vil si planter hvor stenglene ikke danner ved. Det er oftest bladene eller bladaktige plantedeler som brukes i matlagningen. Noen grensetilfeller, såkalte halvbusker, faller inn under begge kategoriene, for eksempel timian, rosmarin og lavendel.
Videre skiller man krydderurter fra grønnsaker ved at krydderurtene brukes i mindre mengder og da som tilsetning for å påvirke smaken, snarere enn for å gi volum og konsistens.
Mange krydderurter har sitt opphav i sydligere deler av Europa, men noen arter vokser vilt eller forvillet også i Norge, som for eksempel kvann (Angelica archangelica) og prikkperikum (Hypericum perforatum). Klostervesenet var en effektiv distributør av urter av ymse slag, ettersom klosterhagene ofte hadde store urtegårder. Rundt ruinene av gamle klostre finnes det derfor ofte forvillede krydderurter, som for eksempel på Hovedøya i Oslofjorden. Dyrking av urter er en hobby for mange hageeiere.
Noen krydderurter har også ord på seg for å ha medisinske egenskaper, og har blitt brukt som husremedier mot forskjellige plager. Selv om mange planter rett nok blir brukt til droger, er det jevnt over lite vitenskapelig belegg for at plantene i urtehagen har en effekt mot spesifikke plager utover at de tilfører kroppen antioksidanter og vitaminer.
