Kroppsspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

[rediger] Hva er kroppsspråk?

Vi mennesker bruker to måter til å kommunisere med hverandre på. Den ene er det verbale språket vårt. Det er det vi sier til hverandre og som vi kan oppfatte ved å lytte. Den andre måten er det nonverbale språket, eller nærmere bestemt kroppsspråket. Det er ikke mange som tenker over at 93 prosent av det vi sier, sier vi ved hjelp av kroppsspråket. Det vil si at bare 7 prosent av måten vi kommuniserer på er ved hjelp av det verbale språket, altså det vi sier med ord og setninger. Et eksempel på hvor viktig kroppsspråk er for å kunne gjøre seg forstått er kjæledyrene våre. De kan ikke prate vårt språk, men allikevel forstår vi hva de mener og hvordan de føler seg. Når en hund for eksempel har halen mellom bena tyder dette på at den er redd eller føler seg truet. Logrer den derimot skjønner vi at den er glad og fornøyd.

Så hva er egentlig kroppsspråk helt konkret? Det er ikke bare måten vi oppfører oss på når vi er glade eller redde. Både holdning, måten vi står på, blikket vårt, ansiktsuttrykk, berøring og måten vi går på er med på å signalisere til andre om hvordan vi føler oss.

Som oftest er det samsvar med det vi sier verbalt og det vi sier nonverbalt. Men noen ganger kan kroppsspråket si noe helt annet enn ordene. Dette oppfattes ofte som forvirrende og det kan se litt rart ut. Når ordene og kroppsspråket ikke henger sammen er dette et tegn på at vi lyver. Og det er det verbale språket som oftest lyver. Det er fordi vi sjelden er bevisste på hva vi sier med kroppen. Det er ikke så lett å kontrollere måten vi ter oss på som hva vi sier. Noen er veldig flinke til å lyve fordi de klarer å kontrollere seg selv, mens andre er dårligere fordi de ikke er bevisste på at kroppen sier noe annet enn ordene.

[rediger] Forskjellige typer kroppsspråk:

Blikk:

Et blikk sier ofte ganske mye. Du kan tolke mye ut fra hvordan er person ser på deg eller andre. Et blikk avslører ofte mye om hvordan personene føler seg, og det er vanskelig å lyve med et blikk. Grunnen til at blikk kan være så forskjellige er vi har mange små muskler rundt øynene som gjør at vi kan bevege partiene rundt øynene og øyenbrynene på mange forskjellige måter. Det er også stor forskjell på hvordan barn og voksne gir signaler ved hjelp av blikk. Barn er for eksempel veldig flinke til å holde blikk veldig lenge. Selv om det er fremmede er ikke barn redde for å holde øyekontakt lengre enn det voksne ser på som normalt. Jeg tror det er få voksne som hadde turt å holde øyekontakt med en fremmed lenge. Voksne ser ofte på det holde øyekontakt lenge som noe frekt. Det blir ofte oppfattet som stirring, og det er noe de fleste syns er ubehagelig. Men blir blikkene for korte igjen er dette et tegn på usikkerhet. Blikk er også den mest brukte flørteteknikk. Vil man ha kontakt med noen er det mange som bruker øyene til først å prøve å få kontakt med vedkommende, og for å sjekke om han/hun viser noe som helst interesse.

Smil:

Ansiktstuttrykk er lettere å lyve med enn blikk. Smil er et godt eksempel på dette. Smil blir ofte satt i sammenheng med at man er glad eller fornøyd. Det er også ofte slik, men ikke alltid. Vi smiler til alle. Vi smiler til familie, venner, naboer og bekjente. Vi smiler til kassadama på Rimi og vi smiler til bussjåføren. Men alle disse smilene er ikke smil som betyr at vi er glade. Et smil kan være unnskyldende, og vi smiler ofte bare for å være hyggelige. Vi trenger ikke være noe spesielt glade for å gi andre et smil. Det blir ofte sett på som høflighet å smile til folk du treffer, eller folk du prater med. Smiler du ikke kan mange oppfatte det som om du er sur eller sint. Men smil kan også være falske. Vi skjønner det lett hvis ikke smilet er ekte. Da har det lett for å bli litt stivt og påtvunget. På den måten kan smilet være en maske som vi tar på oss hvis ikke ønsker at andre skal skjønne at vi er sure eller lei oss.

Kroppsholdning:

Kroppsholdningen, på den annen side, sier mye om hvordan du føler deg i mange situasjoner. Føler vi oss for eksempel redde og usikre trekker vi ofte skuldrene opp mot ørene, legger det ene benet over det andre eller legger armene i kors eller rundt midjen. Er du derimot glad og føler deg trygg retter du ofte opp ryggen og holder hodet hevet, og er du sint trekker du gjerne skuldrene nedover. Det er vanskelig å lyve med kroppsholdningen. Det er ikke så lett å skjule det hvis du for eksempel føler deg utrygg. Det er fordi mange ikke er bevisste på hvilken kroppsholdning de har, og de klarer ikke å kontrollere det. Kroppsholdning og gange har særlig mye å si for hvordan det andre kjønn oppfatter oss, og vi prøver ofte også bevisst å forandre kroppsholdning når vi er i nærheten av noen vi liker ekstra godt. Jenter retter seg ofte opp i ryggen for å virke mer selvsikre og prøver å få til en elegant gange. Gutter prøver å gjøre seg mer mandige og større enn det de egentlige er. Det kan for eksempel være ved å gå med litt breie ben og ha armene litt ut fra kroppen.

Berøring:

Berøring sier i mange tilfeller mer enn mange ord, og er mye mer tilstrekkelig enn ord. Hvis du skal trøste noen som er lei seg hjelper det ofte mer å legge armen om dem enn å sitte ved siden av dem å spørre om det går bra. Da er ord utilstrekkelig. Ved hjelp av berøring kan vi bevisst gi signaler til andre. Vi kan fortelle noen at vi er interessert i dem ved for eksempel stryke dem over armen, vi kan fortelle noen at vi er glade i dem ved å gi dem en klem eller vi kan fortelle at vi ikke vil ha kontakt med dem ved å dytte dem unna.

Nervøsitet:

I hverdagen havner man ofte i situasjoner som kan gjøre en nervøs. Det kan for eksempel være et jobbintervju, et foredrag eller en presentasjon eller et første møte med personer man vil gjøre et bra inntrykk på. Det er spesielt i slike situasjoner at kroppsspråket gjenspeiler hvordan du føler deg. Det er ikke vanskelig å oppdage når en person er nervøs. Noen er gode til å skjule nervøsitet, men generelt sett er det vanskelig å ikke avsløre seg. Det finnes mange tegn som røper en nervøs person. Det første er om vedkommende sitter eller står stille. Er man nervøs har man ofte problemer med å være rolig og avslappet. Det andre er blikket. Som sagt er det vanskelig å lyve med blikk. En nervøs person har gjerne et flakkende blikk og tørr ikke å ha øyekontakt med den eller de vedkommende prater til. Et annet sikkert tegn på nervøsitet, er at man fikler med ting med hendene.

I hvilke situasjoner er kroppsspråk viktig?

Kroppsspråk er viktig i de fleste sammenhenger. De er viktig å kunne bruke og tolke kroppsspråk riktig. Men i noen situasjoner er det å kunne føre seg riktig viktigere enn andre. Jobbintervjuer er en situasjon hvor det gjelder å gjøre et bra inntrykk. Da er det veldig viktig at kroppsspråket først og fremst har sammenheng med det du sier. Hvis ikke, kan du virke lite troverdig. Det er også lurt å bruke kroppsholdning og ansiktsuttrykk til å virke selvsikker og lojal. Det er også viktig med kroppsspråk når man skal holde et foredrag eller en presentasjon. Da er det og viktig å fremstå som om du er sikker på deg selv og at du kan det du skal presentere godt.Andre situasjoner kan for eksempel være et stevnemøte, et viktig møte på jobben, et første møte med en person, et selskap.

Kroppsspråk på tvers av kulturer og sosiale grupper:

Kroppsspråk brukes forskjellig i ulike kulturer og i ulike sosiale grupper. Derfor kan det være vanskelig å tolke det. Det kan oppstå misforståelser hvis kroppsspråket blir tolket feil. Kineserne pleier for eksempel å rape etter et måltid for å vise at de likte det. Her i Norge og i resten av den vestlige verden ville vi sett på det som uhøflig og frekt. Russiske menn klemmer og kysser hverandre når de møter hverandre, og dette er i Russland et tegn på vennskap. Hvis vi hadde sett dette i Norge ville vi trodd disse var homofile.

Denne artikkelen er en blindveiside. For å knytte den til en sammenheng og gjøre det mulig å manøvrere enkelt gjennom Wikipedia trenger den lenker til aktuelle artikler. Se også listen over blindveisider.