Kromatografi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kromatografi omfatter flere metoder innenfor analytisk kjemi som benyttes til separasjon av kjemiske komponenter i gasser eller løsninger. Hovedprinsippet for kromatografi er at komponenter med ulikheter i fysiske og kjemiske egenskaper som molekylvekt, kokepunkt, elektrisk ladning, pKa, hydrofilisitet, lipofilisitet m.m. vandrer med ulik hastighet gjennom det kromatografiske systemet og vil kunne detekteres til ulike tider på et gitt punkt (de fleste metodene), eller detekteres på ulike punkter ved en gitt tid (tynnsjiktkromatografi, TLC).
De kromatografiske metodene kan deles inn i væskekromatografi (LC, HPLC) og gasskromatografi (GC) som de to dominerende, men omfatter også bl.a. papirkromatografi, tynnsjiktkromatografi (TLC), gelelektroforese (GE) og kapillærelektroforese (CE). Væske-, papir- og tynnsjiktkromatografi brukes for analyse av ikke-flyktige komponenter i vandige eller organiske løsninger, mens gasskromatografi brukes for analyse av gasser samt flyktige komponenter i (organiske) løsninger. Gelelektroforese og kapillærelektroforese brukes for analyse av elektrisk ladde komponenter i vandige løsninger.
Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
