KNM Kobben (A-1)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Intet bilde | |
| Karriere |  |
|---|---|
| Type | U-båt |
| Klasse | A-klassen |
| Verft | Germaniawerft i Kiel i Tyskland |
| Kjølstrekking | ukjent |
| Sjøsatt | 5. mai 1909 |
| Operativ | 13. desember 1909 (første øvelse) |
| Skjebne | Kommando strøket siste gang 30. september 1919, hugget opp 1926. |
| Søsterskip | (KNM A-2, KNM A-3, KNM A-4, KNM A-5) (Vesentlig like, men litt forandret) |
| Tekniske data | |
| Deplasement | 191 tonn (overflatestilling) 241 (neddykket) |
| Lengde | 39 m |
| Bredde | 3,9 |
| Dybde | 50 meter (dykkedybde) (Stakk 3 m. dypt ved overflatestilling) |
| Bestykning | 2 stk 450 mm torpedorør i baug, 1 stk utvendig 450 mm torpedorør akter. |
| Pansring | ukjent |
| Fly | |
| Framdrift | 2 dieselmotorer, 615 BHK, 12 kn. i overflatestilling el: 825 BHK , 8,9 kn. under vann. |
| Rekkevidde | 4050 n. mil ved 10 kn ?? n. mil ved 8,9 kn. neddykket |
| Mannskap | 12 |
KNM «Kobben» var en undervannsbåt i den norske Marinen fra 1909 til den ble kondemnert i 1926. Kommandoen ble strøket siste gang 30. september 1919. I 1912 ble det bestilt fire nye ubåter, og KNM «Kobben» mistet da navnet sitt, og be benevnt «A-1» i stedet.
Båten ble bestilt 28. september 1907, fra Germaniawerft i Kiel. Kommandoen ble heist 28. november 1909, med C. Tank-Nielsen som sjef. Etter dykkeprøver i Storebælt, ankom ubåten Horten den 12. desember, sammen med KNM Fram, som fungerte som moderskip. Senere ble korvetten KNM Ellida omgjort til moder- og verkstedsskip for undervannsbåter. Som det står i «Norges Sjøforsvar 1814-1914»: Disse baater egner seg nemlig ikke for beboelse over længre tid, hvorfor besetningen utenfor øvelsestiden bør oppholde sig på et moderskib, hvor også samtidig det nødvendige til baatens utrustning og betjening vil forefindes, f.eks. torpedoer, proviant, dynamo til opladning av de elektriske akkumulatorer [batterier], endel redningsapparater etc. etc.»
KNM «Kobben» markerte et stort skille mellom den gamle tid, med dampfregatter og kanonjoller, og viste seg som et svært effektivt våpen i norske farvann. I 1912 gikk en derfor inn for å anskaffe fire nye undervannsbåter hos samme firma, gitt navnene A-2, A-3, A-4 og A-5.
[rediger] Litteratur
- Viceadmiral C. Sparre (red.) (opplysninger hentet fra Fartøier, av kommandørkapt. Chr. Blom, underdirektør ved marinens hovedverfts skibsbyggeri): Norges Sjøforsvar 1814-1914 Aschehoug 1914.
- Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg, s. 83.
