Kneippbrød
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kneippbrød er oppkalt etter den tyske presten og legen Sebastian Kneipp. Kneippbrødet kom til Norge etter at forlagsbokholder Søren Mittet fikk med seg brødoppskriften etter et kuropphold i Bayern. Baker Hansen i Oslo fikk i 1895 dr. Kneipps lisens til å bake og selge brødet. Navnet ble forøvrig raskt kopiert av andre bakerier. Kneippbrød var også en av de sentrale elementene i Oslofrokosten, opphavet til den norske matpakkekulturen, som ble servert alle skolebarn i Oslo-området fra 1935. Dr. Kneipps originale oppskrift innholdt mer grovt mel enn det som anvendes i dagens kneippbrød.
I dag spiser nordmenn mest brød i Europa og kneippbrødet er det dessidert mest bakte brødet. Det selges over 60 millioner ferske kneippbrød i Norge, noe som tilsvarer at hver nordmann spiser mer enn ett kneippbrød i måneden.
Navnet kneippbrød er mest kjent i de skandinaviske landene, men i de senere årene har navnet dukket opp i Tyskland som en varemerkebeskyttet betegnelse på spesialbrød og –mel.
100 g kneippbrød inneholder ca. 10 g protein og 53 g karbohydrater og gir 1100 kJ (260 kcal) energi.
