Kjøpmannen i Venedig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

«Shylock og Jessica» av Maurycy Gottlieb (1856-1879)

Kjøpmannen i Venedig (engelsk The Merchant of Venice) er en kjent komedie (merk at komedie hadde en annen mening på denne tiden) av William Shakespeare, skrevet mellom 1596 og 1597. Det foregår i Venezia (Venedig) og er mest kjent for portrettet av jøden «Shylock».

[rediger] Om Kjøpmannen i Venedig

[rediger] Er skuespillet en komedie?

Noen har spekulert på om «Kjøpmannen i Venedig» er en komedie eller ikke. Svaret en del vil gi er både ja og nei vil noen mene. Ja fordi rent formmessig er skuespillet skrevet som en komedie og minner om Shakespeares andre komiske skuespill som «Stor ståhei om ingen ting» (1598-1599) og «Som dere vil ha det» (1599-1600). Dessuten er det enkelte scener som er rent komiske, som f.eks. da Portia kler seg ut som en ung mann og løser saken. Nei fordi det ikke går bra for alle sammen. Det er en som lider, nemlig jøden Shylock som må gi avkall på datteren sin til en kristen, bli tvangs kristnet og slutte med lånevirksomhet som straff for at han på død og liv må ha en bit av Antonio som ikke kunne betale for seg. Derfor er det mer riktig å kalle det en tragisk komedie enn en romantisk komedie, som noen andre av Shakespeares komedier er.

[rediger] Er skuespillet et antisemittisk stykke?

Noen har også spekulert på om stykket er et antisemittisk stykke, siden det er vanskelig å sette skille på om skuespillet er en komedie eller tragedie og at det er en jøde som lider. Noen vil mene at svaret er opplagt ja. Men hvis man sammenligner Kjøpmannen i Venedig med de andre bøkene som ble skrevet før, samtidig og etterpå, finnes det ikke noen direkte antisemittiske tanker i dette skuespillet enn i andre litterære verk f.eks. Christopher Marlowes The Jew of Malta som levde på omtrent samme tid. Det eneste er at Shakespeare skildret den antisemittismen som gjaldt på den tiden. Året før skuespillet ble skrevet i 1595 utspilte det seg en berømte rettsaken mot Dronning Elisabeth Is jødiske lege Roderigo Lopez. Resultat av rettsaken var at Lopez ble dømt skyldig og senere hengt for å prøve å drepe dronningen. Dette medførte til at flere i likhet med Shakespeare ble inspirert til å skrive sine historier mens temaet var populært. Derfor mener noen at skuespillet ikke er et antisemittisk stykke. Om Shakespeare var antisemittisk som de fleste andre på den tiden, kan man bare spekulere i.

[rediger] Handling

«Antonio», en venetiansk kjøpmann, vil hjelpe sin venn «Bassanio», som har forelsket seg i den vakre og rike adelskvinnen «Portia». For å kunne fri til Portia trenger Bassanio et større pengebeløp, og Antonio låner selv dette beløpet av den jødiske pantelåneren Shylock, for å gi til vennen. Shylock er som jøde utsatt for venetianernes diskriminering og rasisme, og jødene må leve i sin egen ghetto hvor de blir låst inne om natten. Han tar hevn ved å kreve et pund kjøtt fra Antonios egen kropp i pant dersom han ikke kan betale tilbake lånet.

Samtidig har Antonios venn Bassanio reist til Belmont for å beile til Portia, og han vinner hennes hånd. Tilbake i Venezia finner han Antonio i stor sorg. Handelsmannens skip har forsvunnet, og Antonio klarer ikke å betale tilbake lånet til Shylock, som nå krever å få et pund kjøtt fra Antonios kropp. Mens Shylock kanskje ikke i utgangspunktet hadde tenkt å kreve sin grufulle rett oppfylt, blir han oppglødd av hat etter at hans datter «Jessica» rømmer og konverterer til kristendommen når hun gifter seg med den kristne «Lorenzo».

Bassanio skaffer til veie beløpet fra sin kone, men Shylock nekter nå å ta imot Portias penger. Hertugen, som ønsker å spare Antonios liv, men er uvillig til å annullere en kontrakt for ikke å skape presedens, henvender seg til en ung advokat, som i virkeligheten er Portia i forkledning. I rettsaken som følger lykkes det henne å finne en løsning. Portia taler om nådens kvaliteter i en berømt tale og ber først Shylock vise nåde. Shylock nekter, og til slutt sier Portia at vel har han lov til å ta et pund kjøtt i henhold til kontrakten, men legger til at han bare kan ta kjøttet. Hvis han tar så mye som en dråpe blod, risikerer han dødsstraff for drap. Shylock ber nå om isteden å få pengene, men da er det er det for sent og han får ingenting. Han blir også tvunget til å betale halvparten av all sin eiendom og konvertere til kristendommen som straff for sin planlagte ugjerning, og må testamentere resten av sin eiendom til Lorenzo og Jessica.

[rediger] Tolkning

Hvordan skal man tolke komedien Kjøpmannen i Venedig? Skuespillet vil mange mene kan først og fremst tolkes som kjærlighetens kamp mot maktmisbruk og det er kjærligheten som trekker det sterkeste trådet. Det er spesielt to scener i skuespillet som kan beskrive dette. Det er selv rettssakesdom mot jøden Shylock et eksempel på, der Shylock bl.a. må godta at hans datter gifter seg med sin kristne kjæreste Lorenzo og oppgi dom mot kjøpmannen Antonio. Men spesielt den scenen om de tre kistene; en av gull, en av sølv og en av bly, der de som valgte feil fikk store konsekvenser for seg selv. Noen andre vil mene at det kan være en forsvar til at kvinner også kan være en del av samfunnet på alle felt. Dette kan illustrerer i scenen der Portia og Nerissa kler seg ut som menn og løser den store krisen mellom Antonio og Shylock.

[rediger] I Norge

I Norge ble skuespillet utgitt første gang i 1882 på Selskabet for Folkeoplysningens Fremme i H. Lassen oversettelse under tittelen «Kjøbmanden i Venedig». Skuespillet har blitt både oversatt og gjendiktet flere ganger. Av de mest kjente er Aschehoug forlag sin utgave på riksmål som er gjendiktet av André Bjerke og Oktober forlag sin utgave på nynorsk gjendiktet av Edvard Hoem.

[rediger] Shakespeares kilder til Kjøpmannen i Venedig

• Ser Giovanni av Firenze: Tullebukken (skrevet en gang på 1300-tallet, utgitt i Milano i 1558).
• Gesta Romanorum (skrevet en gang i midderalderen, kom i engelsk oversettelse i 1577 og 1595).
• Christopher Marlowe: The Jew of Malta (kom ut i 1590).

[rediger] Roller

• Dogen av Venedig
• Fyrsten av Marokko, en av Portias beilere
• Fyrsten av Aragon, en av Portias beilere
• Antonio, kjøpmann i Venedig
• Bassanio, hans venn
• Gratiano, venn av Antonio og Bassanio
• Solanio, venn av Antonio og Bassanio
• Salarino, venn av Antonio og Bassanio
• Lorenzo, forelsket i Jessica
• Shylock, en jøde
• Tubal, en jøde og Shylocks venn
• Lancelot Gobbo, tjener hos Shylock
• Gamle Gobbo, Lancelot far
• Leonardo, Bassanios tjener
• Balthasar, Portias tjener
• Stefano, Portias tjener
• Portia, en rik kvinnelig arving
• Nerissa, hennes terne
• Jessica, Shylocks datter
• Venetianske adelsmenn, rettstjenere, en fangevokter, tjenere hos Portia og annet følge

[rediger] Filmer (utvalg)

• John Sichel: The Merchant of Venice (1974). Laurence Olivier som jøden Skylock.
• Michael Radford: The Merchant of Venice (2004). Jeremy Irons som kjøpmannen Antonio og Al Pacino som jøden Skylock.

[rediger] Eksterne lenker

Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:

Kjøpmannen i Venedig

• The Merchant of Venice
• The Merchant of Venice