Kibbutz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kibbutz (Hebraisk: קיבוץ) var et unikt israelsk eksperiment for å bygge geografisk avgrensede samfunn etter kollektivistiske prinsipper. Ved å kombinere sosialisme og zionisme ble små selvstyrte enkeltsamfunn etablert, basert på likhet og solidaritet. Likhet og solidaritet var grunnlagt i felles opprinnelse og felles religiøs tro. Den første kibbutz ble opprettet i 1910 som et landbrukskollektiv. Opprettelsene av kollektivene har ført til store konflikter med de opprinnelige brukere (nomadene) og innbyggere i de områdene der de ble opprettet. I dag er det ca. 250 kibbutzer i Israel.
Innhold |
[rediger] Opprinnelsen
I 1880-årene var det en stor utvandring av jøder fra Russland.
I dette tiåret emigrerte ca. 15 000 jøder hovedsakelig fra det sørlige Russland til Palestina. Neste utvandringsbølge fant sted etter 1905-revolusjonen i Russland. De fleste emigrantene hadde en drøm om å etablere egne gårdsbruk, men områdene de emigrerte til var enten myrlendt (Galilea), steinete (dalsidene i Judea) eller nærmest ørken (Negev). Å etablere personlige gårdsbruk ble således ikke noe alternativ for emigrantene. Området de etablerte seg i var på den tid en del av det såkalte «osmanske riket». I 1910 etablerte Joseph Baratz seg sammen med 9 andre menn og 2 kvinner i det sydlige Galilea, i et område som da ble kalt for Umm Juni, nær en arabisk landsby (Samach). Disse 12 unge menneskene som tidligere hadde arbeidet for eldre jødiske bosettere drenerte det myrlendte området og grunnla et eget samfunn som de kalte for «Degania». Samfunnet baserte seg på felles økonomi. Samfunnet var også sterkt religiøst sammenbundet, og hadde klare religiøse regler å forholde seg til. De arbeidet hardt, problemene var store, og enkelte av de opprinnelige deltagerne ga opp og reiste til andre steder, men nye kom etterhvert til. I 1914 hadde Degania 50 medlemmer. Dette samfunnet er ansett som den første israelske kibbutz.
[rediger] Fortsettelsen
Joseph Baratz og også andre av de opprinnelige deltagerne markedsførte Degania som et idealsamfunn, og etterhvert som immigrasjonen fra Russland fortsatte, ble nye samfunn etablert etter mønster fra Degania. Kravene til at alle skulle være like og formes i den samme religiøse tro og oppdragelse ble etterhvert så viktig at barna for eksempel ikke fikk sove sammen med sine egne foreldre.
Arealene som etterhvert ble ryddet og tatt i bruk var imidlertid i et nærmest lovløst område, og konfliktene med beduinene som tidligere brukte området, tilspisset seg. «Kibbutzerne» ble ansett som en slags okkupanter, og antisemittismen spredde seg også i resten av verden av den grunn. Det kom til alvorlige konflikter som toppet seg like etter 1. verdenskrig, og hver enkelt kibbutz opprettet væpnet vaktstyrke. I perioden 1919–1920 er det antatt at ca. 15 000 jøder ble drept i Palestina. Etter 1920 hadde Storbritannia et administrativt mandat over Palestina og Jordan, og lovløsheten avtok. Etableringen av kibbutzer skjøt fart, og de ble også større og med flere medlemmer. Kibbutzene var heller ikke lenger rene landbrukskollektiv, men industri ble etablert etter det samme økonomiske prinsipp. I 1927 hadde kibbutzbefolkningen tilsammen ca. 4 000 medlemmer. Etter 2. verdenskrig var den økt til ca. 25 000 (ca 5% av den jødiske befolkningen). Etter at staten Israel ble opprettet i 1948 kom det en ny strøm av jøder fra Russland, og på det meste var nærmere 7% av befolkningen i Israel kibbutzere.
[rediger] Statistisk utvikling
| År | Befolkning | Antall kibbutzer |
| 1910 | 10 | 1 |
| 1920 | 805 | 12 |
| 1930 | 3,900 | 29 |
| 1940 | 26,554 | 82 |
| 1950 | 66,708 | 214 |
| 1960 | 77,950 | 229 |
| 1970 | 85,110 | 229 |
| 1980 | 111,200 | 255 |
| 1990 | 125,100 | 270 |
| 2001 | 115,500 | 267 |
[rediger] I dag
I dag er befolkningen i kibbutzene på vikende front, og den opprinnelige kollektivistiske økonomien erstattes delvis av markedsøkonomi.
[rediger] Politiske konsekvenser
Det er liten tvil om at opprettelsen av kibbutzer i Israel har vært en hovedårsak til konfliktene mellom jøder og arabere (muslimer) i verden. Kombinasjonen av det palestinerne har ansett som okkupasjon av land, og den sterkt religiøse holdningen til «okkupantene» har provosert hele den arabiske verden.
