Kavaleriklubben
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kavaleriklubben er en forening for kavalerioffiserer, grunnlagt 1882. Det finnes avdelinger av denne foreningen i Oslo, på Rena, i Trøndelag og i Troms.
Kavaleriklubben ble stiftet i 1882, som en interesseorganisasjon for Kavaleriets sekondløitnanter. Sekondløitnantene ble kalt «De udødelige» på grunn av avansementsforholdene i Kavaleriet. De stod gjennomsnittlig 3 år «Surnumerære» før de ble «virkelige». Deretter måtte de vente 9 år før de i en alder av 35 år rykket opp til Premiærløitnant. Sekondløitnantene ble satt til temmelig underordnede stillinger, og historien sier at de ble «hundset» av de mektige Premiærløitnantene.
Klubben hadde den gang ingen skrevne lover, og eldstemann var Formann. Av muntlige overleveringer vet vi,at alle nye kavalerioffiserer var selvskrevne medlemmer, med mindre de frasa seg medlemskap. Historien sier også at: «rekruttofficerene blev overordentlig vel mottatt, bespist og bedrukket og innprentet sætningen: Den som engang er kommet inn her kommer aldri ut igjen». Historien forteller at av og til, spesielt på vinterføre, red medlemmene til et sted i byens omegn og hadde fest der. Fra Rideskolen og Skoleeskadronen ble det kjørt ut lass med hestepassere, dekkener og havre. Når festdeltagerne på hjemveien kom «feiende» til bygrensen, ble det utlevert brennende fakler, «hvorpå fulgte et flott inntog gjennom byens gater». På hjørnet utenfor stallbygningen ble faklene kastet i bål, som til slutt ble brukt som «lydighetshinder». Dagens medlemmer har tjenestegjordt i Kavaleriavdelinger i det norske forsvaret. Det er ca 250 medlemmer i foreningen. Møtene holdes på gamle Krigsskolen i Oslo (Tollbodgaten 10)
