Karmelittordenen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karmelittordenen (latin Ordo Fratrum B. Mariae V. de Monte Carmelo, «Brødreordenen av den salige Jomfru Maria av Karmelberget», forkortes O.C. og O.C.Carm) er en katolsk orden.
Den ble grunnlagt mot slutten av det 12. århundre av eremitter på Karmelberget. De hadde reist en liten kirke viet til Jomfru Maria, og tok navn etter kirken. Regelen de tok ble skrevet omkring 1208 av St. Albert, som var latinsk patriark av Jerusalem.
Opprinnelig mente brødrene å leve som eremitter på øde steder. På grunn av uroen i Det hellige land måtte de flykte til Europa, og de begynte å slå seg ned i byer og spise i fellesskap. De begynte også å preke for legfolket og å ta imot almisser.
I det 14. århundre begynte noen kvinner å leve etter regelen, og i 1432 ble den andre orden, kvinnegrenen, godkjent. Det finnes også en tredje orden.
Ordensdrakten er hvit med brunt skapular.
[rediger] Reform
Ordenen har blitt reformert flere ganger. Den viktigste er Teresa av Avilas reform, som la grunnlaget for de uskodde karmelittene. Hun ble fulgt av Johannes av Korset, som reformerte den mannlige grenen.
