Kantele
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kantele er et strengeinstrument. Det har vært mye brukt i finsk folkemusikk, og anses for å være det eldste instrument i finsk folkemusikk.
Innhold |
[rediger] Opprinnelige kanteler
De eldste typer har mellom fem og femten strenger og en trebasert uthult kropp. Egentlig var det en streng for hver finger, sålenge det var fem strenger. Denne spilles liggende på fanget, med eller uten plekter. Disse har, iallefall i Finland, vært stemt i henhold til en diatonisk skala. Lyden av en kantele kan ligne en bjelle. På mange måter ligner kantelen en zither.
På 1900-tallet tok man i bruk nye teknikker i tilvirkingen, og istedetfor en uthult kropp fikk man en finerbasert kropp, med mulighet for større dimensjonering og dermed flere strenger. De første fikk mellom ti og fjorten strenger. En 36-strengers kromatisk kanele ble utviklet rundt 1920.
[rediger] Moderne kanteler
I moderne tid ser man, som hos den norske kantelemusiker Sinikka Langeland, opptil trettini strenger. Dette blir da et noe større instrument som ofte legges på et bord, har egne ben, eller henges i snor rundt halsen. Moderne kanteler har også spissfindige løsninger for å senke og heve den avspilte tone. Elektriske kanteler (e-kantele) finnes også, og antas å være viktig for fremtidig rekruttering innen kantelemusiseringen.
[rediger] Mytiske forhold
Kantelen er sterkt knyttet til det finske nasjonalepos Kalevala, hvis viktigste bidragsyter var Elias Lönnrot fra Finland. Han skildret hvordan trollmannen Väinämöinen laget seg kantele basert på kjeven av en kjempegjedde, hvorpå han også kunne spille. I heftet kantele (1829-1831) utga Lönnrot over 6000 vers med trollformler og runesanger fra hans reiser til Savolax og Karelen.
[rediger] Kulturell betydning
Kantelen er Finlands nasjonalinstrument, og i Karelia arrangeres den årlige Kantelefestivalen. Det finske Sibelius-akademiet har egne studieretninger der kantelen inngår som viktig instrument. Områdene rundt Baltikum har avleggere, eller lignende instrumenter i kokle (Latvia), kankle (Litauen), kannel (Estland) og gusli (Russland). Det arabiske qanún er heller ikke ulikt.
I Norge har Ove Berg fra Finnskogen kulturverksted et program for opplæring i kantele, som blant annet har vært avholdt ved Finsk-norsk Kulturinstitutt. Som nevnt er Sinikka Langeland en viktig utøver av instrumentet, spesielt som komp for hennes runesang. Både Langeland og Berg har mottatt Finsk-norsk kulturpris, for å stimulere til videre utøvelse og, ikke minst, kulturutveksling. Andre musikere som trakterer kantele er Tone Krohn.
