Kaj Skagen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kaj Skagen (født 23. oktober 1949), norsk forfatter, bror av Sølve Skagen.
Skagen har gitt ut en rekke diktsamlinger og romaner som særlig i forfatterskapets første fase formidler etterkrigsgenerasjonens livsopplevelse. Han debuterte i 1971 med Gatedikt, som sammen med etterfølgeren Vi som arver maskinene (1972) representerte (etter Jan Bojer, senere Vindheim) et frembrudd av den anarkistiske og hippieorienterte motkulturen i norsk offentlighet.
Innhold |
[rediger] Antroposofi
Skagen har også markert seg som en selvstendig talsmann for Rudolf Steiners antroposofi. Han stiftet og drev tidsskriftet Arken (sammen med Peter Normann Waage) som i årene 1978-1989 var et forum for en antroposofisk orientering, men dessuten et alment kulturtidsskrift med et relativt bredt interesse- og nedslagsfelt. Antroposofien slår inn i hans skjønnlitterære forfatterskap særlig i romanene Barføtt gjennom Europa (1978) og Hodeskallestedet (1995), hvor også det konfliktfylte i denne relasjonen kommer til uttrykk.
[rediger] Samfunnsdebatant
I 1982 vant Skagen Gyldendals store romankonkurranse med Broene brenner (delt førstepris med Jon Michelet og Nils Johan Rud). Han fikk Riksmålsprisen i 1991 for essaysamlingen Natt til dommedag. I kampskriftet Bazarovs barn (1983) holdt han et oppgjør med den toneangivende, kulturradikale og marxistisk orienterte delen av norsk samtidslitteratur. Boken, som gikk i seks opplag, skapte en langvarig debatt.
Ståhei vakte også romanen Himmelen vet ingenting (1988) som omhandlet et selvmord i forbindelse med konflikter i et sentralt kulturmiljø. Han har helt siden debuten vært en tydelig samfunnsdebatant med en rekke innlegg og inngrep i norsk offentlighet. Han rettet et kritisk blikk mot miljøkonsekvensene av oppdrettsnæringen med artikkelen Requiem for Salmo Salar i tidsskriftet Samtiden i 1990. Skagen var også en av de første forfattere som tok til orde mot norsk deltagelse i krigen mot Serbia. Startet den store debatten om Steinerskolene med artikkelen Slik dør Steinerskolen i 2003.
[rediger] Romaner og andre tekster
- Mellom partikontoret og supermarkedet, Essays, 1973
- En lykkejegers bekjennelser, Dikt/prosa, 1975
- En elv under gaten, Roman, 1976
- Barføtt gjennom Europa, Roman, 1978
- Notater om virkeligheten, Essays, 1980
- Broene brenner, Roman, 1982
- Bazarovs barn, Essays, 1983
- Jens Bjørneboe om seg selv, 1984
- Retten som ingen kunne målbinde, En forsvarstale for Arne Treholt, Sakprosa 1985
- Himmelen vet ingenting, Roman, 1988
- Natt til dommedag, Essays, 1991
- Hodeskallestedet, Roman, 1995
- Metafysikk eller selvmord, Et essay om Jens Bjørneboe og antroposofien, Sakprosa 1996
- Ørkentaler, Essays, 1998
- Livets tre, Legender, 2002
Skagen oversatte Leonard Cohens roman Skjønne tapere (1973) til norsk.
[rediger] Poesi
- Gatedikt, 1971
- Vi som arver maskinene, 1972
- Dikt, 1977
- Fremmed følge, 1987