Julemøtet i 1888

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Frimerker fra 1988

Julemøtet i 1888 regnes som starten på den færøyske nasjonal- og selvstendighetsbevegelsen.

Innhold

1 Innbydelsen
2 Resolusjonen
3 Føringafelag
4 Frimerker fra 1988
5 Kilder

[rediger] Innbydelsen

Den 22. desember 1888 stod følgende korte notis i Færøyenes dengang eneste avis, Dimmalætting:

               Ein og hvör
bjóðast at koma í tinghúsið annan jóladag
kl. 3 e.m., har. sum vit atla, at samráðast
um at verja Förja mál og Förja siðir.

E. D. Bærentsen. H. N. Jacobsen. D. Isaksen.
      S. F. Samuelsen. R. C. Effersø.
        Jens Olsen. Just Jacobsen.
      C. L. Johannesen. J. Padurson.

Norsk oversettelse: Alle og enhver inviteres til Tinghuset (i Torshavn) annen juledag, kl. 3, hvor vi vil diskutere hvordan færøysk språk og kultur kan beskyttes.

Invitasjonen var underskrevet af 9 fremstående færøyinger, og regnes som innledningen til en ny æra i Færøyenes historie - med dette møtet startet den nasjonale bevegelse.

En stor flokk samlet seg i lagtingshuset denne uværsettermiddagen. Det ble holdt taler, diskutert og sunget færøyske sanger. Størst inntrykk gjorde en nyskrevet sang, diktet for anledningen av den unge Jóannes Patursson, og framført på møtet av lyrikeren Rasmus Effersøe. Det moralske imparativet - Nå er tiden inne - presenteres allerede fra første linje.

Nú er tann stundin...

Nú er tann stundin komin til handa

á hesum landi,

at vit skulu taka lógvatak saman

máli til frama.

Illa er nú við Føroya máli vorðið,

annaðhvørt orðið,

ið nú berst á munni av køllum og kvinnum,

í útlendskum rennur.

For hele teksten, se wikisource, lenke nederst. Norsk oversettelse: Nu er den tiden kommet i dette landet, at vi må ta hverandre i hånden og (arbeide for å) fremme språket vårt.

[rediger] Resolusjonen

Møtet endte med å vedta en resolusjon på 6 punkter:

Færøysk språk skal være tillatt som undervisningsspråk i skolen, så snart tilstrekkelig mange færøyske skolebøker er laget.
I historieundervisningen skal vekten legges på Færøyenes historie.
Dansk utenatlæring i kristendomskunnskap skal avskaffes, i stedet skal det leste gjengis på færøysk.
Det skal være tillatt for prestene å bruke færøysk språk i og utenfor kirken.
Færøysk språk skal innføres i alle offentlige forhold.
Det siste punkt går ut på å arbeide for å etablere en færøysk folkehøgskole.

[rediger] Føringafelag

Det dårlige været hindret mange i å reise til til møtet i Torshavn fra fjerne bygder, derfor ble det innkalt til et nytt møte 6. januar 1889, hvor Føringafelag (Færøyingenes forening) - ble stiftet med følgende prinsipprogram:

At det færøyske språket skal gjenvinne sin ære og verdighet
At færøyinger må holde sammen og utvikle seg på alle områder, slik at de kan klare seg selv.

Den fantes allerede fra 1881 en forening i København, Føroyingafelag (Den Færøske Forening).

[rediger] Frimerker fra 1988

3 av innbydernes portrett er plassert nederst på hvert frimerke.

300 oyru: Notisen i Dimmalætting 22.12.1888.
320 oyru: Et resultat av den nasjonale bevegelse var folkemøter som ble arrangert utendørs om sommeren, gjerne på naturskjønne steder. I denne tegningen fra et folkemøte i 1908 har forfatteren og tegneren William Heinesen fanget den spesielle stemningen, som preget disse stevnene i tiden fram til 1940.
1200 oyru: Teksten viser det første af 19 vers i Jóannes Paturssons kampdikt.