Josef Hymneskriveren
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| St. Josef Hymneskriveren Munk |
|
| Dåpsnavn: | Iosephus |
| Født: | ca. 816, Syrakus |
| Død: | 30. april 886, Konstantinopel |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | Kort tid etter sin død. |
| Anerkjent av: | Den katolske og den ortodokse kirke |
| Festdag: | 3. april |
| Se også: | Ekstern biografi |
| Vernehelgen: | For salmediktere |
| I kunsten: | Olding med spisst skjegg, ofte ved skrivepult |
Josef Hymneskriveren (816 i Syrakus, Sicilia - 3. april 886 i Konstantinopel) var en siciliansk prest og basilianermunk. Sammen med sin venn Gregor Dekapolites var han blant de fremste motstanderne av ikonoklasmen (billedstormen) i østkirken på 900-tallet.
Under en reise til Roma en gang før 850 ble han tatt til fange av sjørøvere. Etter å ha blitt satt fri vendte han tilbake til Konstantinopel, hvor han i nærheten av graven til St. Johannes Krysostomos grunnla et kloster. Han diktet der en rekke hymner, noe som ga ham tilnavnet «Hymneskriveren». I den byzantinske kirken regnes han som en av de fremste liturgiske poetene.
Mellom 858 og 867 var han forvist fra Konstantinopel av patriark Ignatius av Konstantinopel, antagelig på grunn av sitt standpunkt i billedstriden. Etter å ha kommet tilbake ble han administrator i Hagia Sofia, et embete han hadde til sin død.
Hans helgenkult bredde seg mest i østkirken, men han regnes også som helgen av Den katolske kirke. Minnedagen er dødsdagen, 3. april, men den har tidligere også vært feiret 14. juni.
