Jomfruøyene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jomfruøyene er en øygruppe i Det karibiske hav. Den består av De amerikanske jomfruøyene og De britiske jomfruøyene.
Christopher Columbus oppkalte øygruppen etter St. Ursula og de 11 000 jomfruer, et navn som på spansk ble forkortet til «Las Virgines» – «Jomfruene». Urfolket ble utryddet etter at Spania annekterte øyene. De ble befolket av afrikanske slaver som bemannet sukkerplantasjene. Deres etterkommere har nå turisme som viktigste næring.
[rediger] Dansk Vestindien
Tre av øyene – St. Croix, St. Thomas og St. Jan – var fra slutten av 1600-årene til 1917 danske kolonier. Det danske Vestindiske kompani kjøpte St.Thomas i 1672 og St. Jan i 1683. I 1733 ble St. Croix kjøpt fra det franske vestindiske kompani. De tre øyene ble i 1754 solgt til kongen av Danmark-Norge.
Hensikten med koloniseringen var å utnytte den lønnsomme «trekanthandelen», som gikk ut på å eksportere skytevåpen og andre industrivarer til Afrika i bytte mot slaver, som deretter ble fraktet til øyene i Karibia for å bemanne sukkerplantasjene. Sluttetappen i trekanten var frakten av sukker til hjemlandet i Europa. Økonomien i Dansk Vestindien var fullstendig basert på slaveri, og slaveriet ble først avskaffet i 1848. På 1700-tallet deltok mange norske kjøpmenn aktivt i den vestindiske handelen. I 1754 besto øyenes befolkning av omkring 14.000 slaver og bare 1.750 av europeisk avstamning.
Øyene ble beholdt som danske kolonier etter at Danmark og Norge skilte lag i 1814 og etter britisk okkupasjon under Napoleonskrigene. I 1916 ble øyene solgt for 25 millioner dollars til USA, som overtok administrasjonen 31. mars 1917 og ga dem navnet U.S. Virgin Islands.
Mange stedsnavn på øyene er minner om den danske kolonitiden, som byene Charlotte Amalie, Christianssted og Frederikssted. Adskillige bygninger fra «dansketiden» finnes fremdeles i byene og på plantasjene.