John Wesley
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Wesley (1703-1791) var ordinert prest i den anglikanske kirke. Han er kjent som den som gikk foran i grunnleggelsen av Metodistkirken.
Han ble presteviet i 1728. Han ble tidlig kjent som en som ledet en gruppe av studenter som av andre ble kjent som «Holy club» og «Methodists».
Han var senere misjonær i Amerika, hvor han imidlertid følte at forkynnelsen var til liten nytte. Da han kom hjem igjen opplevde han det han kalte en personlig vekkelse. Som en følge av dette begynte han og broren Charles Wesley en egen forkynnelse. Sammen med George Whitefield arrangerte de friluftsmøter som samlet store tilhørerskarer og førte til en stor vekkelse. I 1741 førte en dogmatisk dissens til brudd med George Whitefield; Wesley var motstander av den kalvinske læren om predestinasjonen og forkynte at Guds nåde gjaldt alle.
I sitt liv oversatte og skrev han mange verk. Han reiste mye rundt i forbindelse med sitt forkynnelsesarbeid, og han ønsket å leve enkelt. Han gjorde seg for øvrig bemerket for å forkynne om avhold fra alkohol.
Brødrene Wesley vant mange tilhengere og de dannet flere organiserte enheter. Selv var John opprinnelig motstander av at tilhengerne skulle forlate den anglikanske kirke. Men allikevel gjorde de med tiden det, og Wesley selv tok flere avgjørende skritt da han i 1784 foretok ordinasjoner og fikk metodistsamfunnet juridisk anerkjent.
