Jobbetida
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jobbetida er betegnelsen på den spekulasjonsøkonomien som oppsto i Norge under og like etter første verdenskrig.
I skipsfarten førte den økte risikoen for torpedering og forlis til en grenseløs vekst i fraktratene – særlig etter at Tyskland proklamerte uinnskrenket ubåtkrig fra 1. februar 1917. Fra krigsutbruddet til slutten av 1917 kunne det være snakk om en 50-dobling av ratene for frakter over Nordsjøen. Dermed lå det an til eventyrlige fortjenester i skipsfarten, og gamle og nye redere kunne tjene seg rike i løpet av kort tid. Riktignok var risikoen stor – 900 skip gikk tapt og 2000 norske sjøfolk mista livet under krigen – men skipene var som regel forsikra, og rederne bygde nye skip eller satte pengene i andre aksjer.
Pengene fløt fra spekulasjonsgevinstene, det ble oppretta 1 600 nye aksjeselskaper mellom 1915 og 1920, og 80 nye forretningsbanker så dagens lys. Inntektene var så store at rederne og aksjespekulantene («jobberne») til slutt ikke fant fornuftige investeringsobjekter å sette dem i. De nyrike henfalt til en løssloppen livsstil med store fester med champagne og russisk kaviar.
For alle andre førte krigen til vanskeligheter med å skaffe det daglige brød. Forsyningsproblemene førte til sterkt stigende priser på forbruksvarer og svartebørshandel. Folk så med avsky på på spekulantene som velta seg i luksus. Sinnet retta seg også mot bøndene, som ble sett på som medskyldige i dyrtida. Etter hvert ble staten tvunget til å innføre priskontroll på forbruksvarer og husleier, og fra 1918 rasjonering.
Den økonomiske situasjonen bedra seg da krigen var over, og etterspørselen på forbruksvarer steg sterkt. Fra 1919 var det høykonjunktur med sterk økonomisk vekst og inflasjon. I 1920 kom et krakk som slo mange av de nye bankene og selskapene over ende og innleda en langvarig periode med stagnasjon og massearbeidsløshet.
Jobbetida er udødeliggjort i litteraturen gjennom Johan Falkbergets roman Bør Børson jr. For øvrig har Nordahl Grieg vist fram kontrasten mellom de nyrike rederne og sjøfolkene som setter livet til i stykket Vår ære og vår makt. Johan Borgen gir også et levende bilde av jobbetida i romanen De mørke kilder.
