Joachim von Ribbentrop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten: Ribbentrop i midten (i sort), til høyre Josef Stalin

Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893, død 16. oktober 1946) var en tysk politiker. Han var Tysklands utenriksminister mellom 1938 og 1945, og spilte en nøkkelrolle i fremforhandlingen av bl.a. Anti-Komintern-pakten og senere Molotov-Ribbentrop-pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen.

[rediger] Tidlige år

Han ble født i Wesel i Niederrhein som sønn av offiseren Ulrich Friedrich Joachim Ribbentrop. Ribbentrop snakket flytende fransk og engelsk, og bodde mange år i utlandet som vinhandler. Mellom 1910 og 1914 levet han i Canada som importør av tysk vin. Han tjenestegjorde i den tyske hæren under første verdenskrig, til slutt som premierløytnant, og mottok Jernkorset. Fra 1917 var han stasjonert i Konstantinopel (Tyrkia) som stabsoffiser. Her møtte han bl.a. Franz von Papen. I 1920 giftet han seg med en datter av en rik vinhandlerfamilie som produserte champagne og arbeidet i de følgende årene for svigerfarens selskap. Han overbeviste også sin tante, som tilhørte en gren av familien som hadde blitt adlet, til å adoptere ham, slik at han kunne føre adelspredikatet 'von' i navnet sitt (selv om han teknisk ikke tilhørte adelen).

[rediger] Tidlig karriere i nazipartiet

Han ble medlem av det nasjonalsosialistiske partiet i 1932 og gjorde raskt karriere, selv om mye av den gamle garden i partiet mislikte ham, da han ble sett på som en opportunist. For å kompensere dette opptrådde han på en fanatisk måte, som nesten grenset til det karikaturmessige. I denne perioden ble han også en svoren anti-semitt. Han hadde gjort stort inntrykk på Adolf Hitler med sine kunnskaper om utenrikspolitikk, og ble hans viktigste rådgiver i utenriksspørsmål. Selv om han utvilsomt hadde store kunnskaper om dette, var det først og fremst med smiger han gjorde karriere, og han fortalte Hitler det han ønsket å høre. De profesjonelle diplomatene i utenriksministeriet hadde ofte et annet syn på sakene. Mellom 1933 og 1938 drev Ribbentrop et eget byrå som fungerte som et «alternativt» utenriksministerium, og aggressivt konkurrerte med det egentlige utenriksminsteriet. Han forsøkte også å undergrave utenriksministeren, baron Konstantin von Neurath.

I 1934 ble han rådgiver for regjeringen i nedrustningsspørsmål (Außenpolitischer Berater und Beauftragter der Reichsregierung für Abrüstungsfragen) og i 1935 ble han befordret som ambassadør (Außerordentlichen und Bevollmächtigten Botschafter des Deutschen Reiches). I denne posisjonen fremforhandlet han den tysk-engelske marineavtalen. Ett år senere sluttet Tyskland og Japan Anti-Komintern-pakten, hvor Japan og Det tyske rike forpliktet seg til bekjempelse av den kommunistiske internasjonale.

[rediger] Ambassadør i London

I 1936 ble Joachim von Ribbentrop utnevnt til tysk ambassadør i London, hans oppdrag var særlig å forhandle frem en britisk-tysk allianse, men han oppnådde bare å gjøre britisk UD mer mistenkelig med sin arrogante oppførsel og merkelige forhandlingsteknikk som besto i å bølle med motstanderen.

[rediger] Tysk utenriksminister

I 1938 overtok han etter Konstantin von Neurath som utenriksminister.

Ribbentrop likte Stalin og var imot krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1941. Sammen med Cecil von Renthe-Fink foreslo han i 1943 en europeisk konføderasjon med Berlin som sentrum.

Han ble avskjediget som utenriksminister av rikspresident Karl Dönitz på slutten av krigen.

I krigens siste skanse, i Fører-bunkeren, ble han dårlig likt av Hitler og junkerne.

[rediger] Nürnbergprosessen

Etter krigen ble han dømt under Nürnbergdomstolen for sin rolle i holocaust, som innebar å overtale satelittstatene til å sende sine jøder til konsentrasjonleirer. Dette var en oppgave han hadde overlatt til utenriksdepartementets "Dienststelle Martin Luther", ledet av en av hans ivrigste støttespillere gjennom mange år, naziembedsmannen Martin Luther.

For dette ble Ribbentrop hengt 16. oktober 1946.

Hans memoarer, Zwischen London und Moskau, utkom i 1953.