Jean Pierre Frédéric Ancillon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jean Pierre Frédéric Ancillon (født 30. april 1767 i Berlin, død 19. april 1837) var en preussisk statsmann, utenriksminister og oppdrager av den senere konge Fredrik Vilhelm IV.

Ancillon, som var oldebarn av Charles Ancillon, studerte teologi i Genève og virket fra 1790 som prest i den hugenottiske menigheten i fødebyen Berlin. I 1792 fikk han et professorat i historie ved krigsakademiet, i 1803 ble han kongelig hoffhistoriograf og medlem av vitenskapsakademiet i Berlin. Hans utnevnelse til statsråd i kulturdepartementet fulgte i 1809, og 23. juni 1810 ble han, etter ønske fra dronningen, utnevnt til Friedrich Delbrücks etterfølger som oppdrager for kronprinsen. I denne sammenhengen fratrådte han sine stillinger som prest og professor.

Da prinsen ble myndig 1814 ble Ancillon utnevnt til virkelig geheime-legasjonsråd i utenriksministeriet, og 1817 ble han medlem av statsrådet og utvalget for bearbeidelsen og innføringen av provinsialforfatningene og av oversensurkollegiet.

I mai 1831 ble han virkelig geheimeråd og sjef for departementet for Fyrstendømmet Neuenburg. 25. juli samme år ble han så statssekretær i utenriksministeriet, og i 1832 endelig preussisk utenriksminister. Sammen med fyrst Metternich utarbeidet han bl.a. i 1834 Wiens sluttprotokoll.

Både gjennom sin europeiske horisont, og sin evne til å knytte opplysningstidens rasjonalitet sammen med sin tids reformatoriske holdning og romantikk, preget Ancillon kongen i sterk grad.

Ancillon var et øyenvitne til den franske revolusjon, og opplevelsene overbeviste ham om at den europeiske politikken måtte innrettes mot likevekt mellom alle stater og unngå én stats hegemoni. Hele sitt liv gikk Ancillon alltid inn for Preussens interesser. Tanken om et forent «Tyskland» stod ham fjernt.

[rediger] Verker

Mélanges de littérature et de philosophie (Berlin 1801, 2 bd.; 3. oppl. 1823);
Über Souveränität und Staatsverfassung (Berlin 1816);
Über Staatswissenschaft (Berlin. 1819);
Über Glauben und Wissen in der Philosophie (Berlin. 1824).;
Nouveaux essais de politique et de philosophie (Berlin. 1824, 2 bd.);
Über den Geist der Staatsverfassungen und dessen Einfluß auf die Gesetzgebung (1825; ny utg. på fransk, Paris. 1850);
Pensées sur l'homme, ses rapports et intérets (Berlin 1829, 2 bd.);
Zur Vermittlung der Extreme in den Meinungen (Berlin. 1828-31, 2 bd.; 2. oppl. 1838).