Jan Kiepura
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Kiepura (født 16. mai 1902 i Sosnowiec, død 15. august 1966 i Harrison ved New York) var en verdensberømt polsk operasanger og skuespiller – en av det 20. århundres største tenorer. Han var kanskje den mest kjente polske sanger i mellomkrigstiden, og sang til stor suksess ved verdens største operahus og konsertsaler, samtidig som han også ble feiret på filmlerretet.
Etter å ha fullført grunnutdannelsen begynte han å studere jus ved universitetet i Warszawa, men tok samtidig sangtimer hos de store Wacław Brzeziński og Tadeusz Leliwa. Han sang i små roller ved Operaen i Warszawa, og senere i Lviv og Poznań.
Hans første ekte debut kom med tittelrollen i Faust i 1925 ved Operaen i Warszawa. Han bestemte seg så for å debutere i Paris, men stanset på veien i Wien, og forble der. I Wien fanget han oppmerksomheten til Franz Schalk, som var direktør ved Wiener Staatsoper – og den innflytelsesrike sangerinnen Maria Jeritza. Slik debuterte han i Wien i Puccinis Tosca til enorm suksess – og det til tross for at han sang mesteparten av sitt parti på polsk, da han kjente kun de to hovedariene på italiensk. I pressen ble han kjent som ”tenorenes konge” , ”stemmens Krøsus” , og til og med som ”Carusos etterfølger”.
Han sang senere rollen som Calaf i Puccinis Turandot ved samme operahus, og debuterte så ved La Scala i 1929 i Tosca, og sang ved samme operahus i urpremieren av Le preziose ridicole under ledning av Arturo Toscanini og i Manon ledet av Victor de Sabata. Han sang videre i Covent Garden, Opéra Comique, og Operaen i Berlin. Hvert besøk i Polen skapte stor sensasjon og entusiasme. Med tiden begynte Kiepura sin karriere som filmstjerne, først i samarbeid med den berlinske UFA, og senere med filmselskaper i Hollywood.
I 1938 debuterte han i Metropolitan som Rodolfo i Puccinins La Bohème, og sang senere ved samme scene Don José i Carmen og Il duca di Mantova i Verdis Rigoletto. Han sang også ved Teatro Colón i Buenos Aires, og sammen med sin kone Marta Eggerth ved Broadway i Den glade enke av Franz Lehár til enorm suksess. Denne operetten stilte de opp også i andre amerikanske byer, og etter andre verdenskrig også i England, Frankrike, Italia og Tyskland.
Jan Kiepura var ikke virksom kun på operascenen, men også på filmlerretet – han spilte i 12 musikkfilmer, både polske og utenlandske. Med sin vakre stemme, fysiske attraktivitet og mesterlige teknikk gjorde han seg gjeldende som en av det 20. århundres største operasangere.
Han ble gravlagt på kirkegården Powązki i Warszawa. Fra 1967 holdes det årlig en sangfestival i Krynica-Zdój til hans ære.
