Jan Egil Storholt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Egil Storholt (født 13. februar 1949) er en tidligere norsk skøyteløper. Han ble født i Trondheim, men vokste opp i Bjørnli på Løkken Verk. Han var meget lovende som ung løper, og ble norgesmester for juniorer i 1969. En alvorlig arbeidsulykke i 1970 satte ham imidlertid sterkt tilbake, men han var fast bestemt på å gjøre comeback. Han kvalifiserte seg nesten for Vinter-OL 1972.
Storholt tilhørte verdenseliten på 1970-tallet, og var en av de fire «S»-ene (de øvrige var Sten Stensen, Amund Sjøbrend og Kay Stenshjemmet). Han vant gull på 1500 meter i OL i Innsbruck etter et spennende samløp med sovjeteren Jurij Kondakov, og ble europamester i 1977 og 1979 (sølv 1980, bronse 1976 og 1978). Tre år på rad (1977, 1978 og 1979) kom han på sølvplass i VM, bare slått av Eric Heiden. I sin siste internasjonale sesong (1981) tok han VM-bronse. Storholt var også en brukbar sprinter, og han oppnådde en 10. plass i sprint-VM 1976.
Storholt satte verdensrekord på 1500 meter og sammenlagt (stor firkamp) i 1977, og var nr. 1 på Adelskalenderen til sammen 30 dager (i to perioder). Han tok i alt åtte distanseseire ved internasjonale mesterskap.
Storholt satte 10 norske rekorder (1000 m, 1500 m, 3000 m, stor firkamp). Han ble norgesmester i allround 1979.
I 1977 utgav han boka Gull og grønne laurbær (ISBN 82-02-03896-9).
[rediger] Personlige rekorder
- 500 m - 38,07
- 1000 m - 1.16,77
- 1500 m - 1.55,18
- 3000 m - 4.09,05
- 5000 m - 7.01,16
- 10 000 m - 14.49,26
[rediger] Eksterne lenker
1924: Clas Thunberg 1928: Clas Thunberg 1932: Jack Shea 1936: Charles Mathiesen 1948: Sverre Farstad 1952: Hjalmar Andersen 1956: Jevgenij Grisjin/Jurij Mikhajlov 1960: Jevgenij Grisjin/Roald Aas 1964: Ants Antson 1968: Kees Verkerk 1972: Ard Schenk 1976: Jan Egil Storholt 1980: Eric Heiden 1984: Gaétan Boucher 1988: André Hoffmann 1992: Johann Olav Koss 1994: Johann Olav Koss 1998: Ådne Søndrål 2002: Derek Parra 2006: Enrico Fabris
