Jahn Teigen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Foto: Profero 2002
Jahn Teigen (født 27. september 1949 i Tønsberg) er en norsk sangartist. Han var tidligere gift med Anita Skorgan, og de har en datter. Teigen heter egentlig Jan til fornavn, men benytter Jahn som sitt kunstnernavn. Teigen er kjent for låter som «Mil etter mil», «Optimist», «Det vakreste som fins» og «Min første kjærlighet». Teigen har spilt med band i Israel (Lions of Judea), England og Danmark. Han var i en årrekke vokalist i den progressive rockegruppa Popol Vuh (fra 1975 Popol Ace). Teigen takket nei til å prøvesynge for Genesis som var på utkikk etter ny vokalist etter at Peter Gabriel hadde sluttet.
Innhold |
[rediger] Karriere
Hans karriere startet i hjembyen Tønsberg midt på 1960-tallet, med gruppen The Enemies. Etter en albumutgivelse i 1968 valgte Teigen å forlate gruppen for å søke lykken med den engelske gruppen Red Squares, som var godt kjent blant annet i Danmark. Da Red Squares var på turné i Israel sluttet Teigen i gruppen for å delta i israelske Lions of Judea, som han spilte inn totalt seks låter med. Deretter gikk turen tilbake til Norge, og Teigen tok kontakt med bandet som da hadde navnet Arman Sumpe D.E. Dette bandet skiftet senere navn til Popol Vuh, og enda senere til Popol Ace. De oppnådde legendestatus i norsk rock med sin progressive rockemusikk i kombinasjon med Teigens kraftfulle stemme og karismatiske fremtoning.
I 1977 startet Teigen sin karriere som soloartist og deltok for første gang i Melodi Grand Prix, med en uforglemmelig skjelettdrakt. Året etter, i 1978, kom gjennombruddet: Teiget vant den norske finalen i Melodi Grand Prix med låta «Mil etter mil» og reiste til den internasjonale finalen i Paris med sekken full av optimisme sammen med komponist Kai Eide og Herodes Falsk. Resultatet, til tross for splitthopp, bukseseler og ablegøyer, ble null poeng i finalen. Teigen fikk en kultaktig heltestatus, og solokarrieren skjøt fart med det engelskspråklige albumet This Year's Loser.
Jahn Teigen lange karriere er også for mange uløselig knyttet sammen med et mellomspill sammen med Herodes Falsk og Tom Mathisen i crazy-humorgruppa Prima Vera, der han sammen med disse turnerte og utgav album en rekke album fra 1977. Gruppas store gjennombrudd kom med kjempesuksessen Brakara i 1978 som var fylt med elleville parodier og sarkastisk humor med sleivspark i alle retninger og solgte over 100 000 eksemplarer. Tittelen på albumet henspilte på den spanske discogruppa Baccara som på den gangen hadde tatt Europa med storm med hitlåtene «Yes Sir, I Can Boogie» og «Sorry, I'm a Lady», den siste behørig parodiert med låta «Unnskyld, eg er fiskar». Av andre spor på samme plate var «Så lykkelig i Sverige» som begynner med teksten:
- «Svenskefaen har ikke sans for musikk,
- de kjøper aaalt.
- Lave panner, kviser så gule og blå,
- og for et språååk...»
Andre klassiske spor fra albumet inkluderer «Det er Norge som er bra» og «De gærne har det godt».
Teigens karriere utenfor det rent musikalske inkluderer også rollen som Frankensteins medhjelper Riff Raff, en figur med visse likhetstrekk med Quasimodo (hovedpersonen i Victor Hugos Ringeren i Notre Dame) i kultmusikalen Rocky Horror Show i dens første oppsetning på norske scener, på Centralteatret i 1977. Teigen sang også på ett av sporene på soundtracket fra musikalen som ble utgitt på plate.
Ingen andre norske artister har hatt flere hitlåter på VG-lista enn Teigen. Han er også den norske artisten som har deltatt flest ganger i den norske Melodi Grand Prix-finalen. Her har han hatt varierende suksess. Siste opptreden i Grand Prix hadde Teigen i 2005 da han deltok med balladen «My Heart Is My Home». Teksten var skrevet av Jan Vincents Johannessen.
Teigen har sunget opera ved statsoperaen i Wien spilt flere show og turneer i Sverige i tillegg til Norge. Han har noen ganger fått glimrende kritikker for musikken sin, men i noen tilfeller har han vært utsatt for total slakt.
Teigens foreløpig siste soloplate Utkledd som meg selv solgte 40 000 eksemplarer og fikk stort sett god kritikk i de fleste av landets aviser og medier. Datteren Sara Skorgan Teigen er med og synger på albumet. Jahn Teigen flyttet til Sverige i oktober 2006.
[rediger] Diskografi
[rediger] Med Popol Vuh/Popol Ace
- Popol Vuh (1972)
- Quiche Maya (1973)
- Stolen From Time (1975)
- Silently Loud (live-DVD, med KORK) (2003)
- All we have (CD-boks med Popols fire LP-utgivelser, tre med Jahn som vokalist, en med Asa Krogtoft samt en bonus-CD med diverse demoer og liveopptak) (2003)
[rediger] Med Herodes Falsk
- Teigen synger Falsk (1975)
[rediger] Under eget navn
- Teigens tivoli (1977)
- This Year's Loser (1978)
- En dags pause (1979)
- Mentalkrem' (1980)
- Klar dag/instamatik (1982)
- Klovn uten scene (1988)
- Esilio paradiso (1992)
- Rondo (1993)
- Lys (1996)
- Magnet (2001)
- Utkledd som meg selv (2003)
[rediger] Med Anita Skorgan
- Cheek to Cheek (1983)
[rediger] Med Prima Vera
- Prima Vera (1977)
- Brakara (1978)
- Salmer og sanger vi gjerne hiver (1979)
- The best of Ebba (samlealbum 1980)
- Prima Vera den 5te (1981)
- Fisle Narrepanne i Tyrol (1981)
- HA HA HE HE HO! (De gærne har'e godt) (1982)
- Her kommer Olavs menn (soundtrack) (1983)
- Abslolute Prima Vera (samle-CD 1994)
[rediger] Annet
- Rocky Horror Show: norsk versjon (1977)
[rediger] Samlealbum
- Jahn Teigen 67–76 (1976)
- Jahn Teigen (1980)
- All we have is the past (1980)
- Hopp 78–83 (1983)
- Jahn Teigen (1989)
- Jahn Teigens beste (Litt av historien) (1994)
- Hele historien (boks med fire CD-er (1994)
- Fra null til gull (nyinnspillinger av gamle hits) (2004)
- Jahn Teigens beste (vedlegg til Se og Hør weekend uke 45, 2006; inneholder ti gamle hits samt to sanger fra Utkledd som meg selv)
[rediger] Litteratur
- Borgengård, Eva Christianne: Jahn Teigen: fra Tønsberg til Grand Prix Oslo, Gyldendal. (1984) ISBN 82-05-15352-3
- Øyvind Brigg, Hans-Olav Forsang: En personlig beretning om Jahn Teigen Kirkenær, Steensballe. (1978) ISBN 82-7004-168-8, 82-7004-166-1
