Ioniserende stråling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ioniserende stråling er stråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl. Det kan enten være elektromagnetisk stråling eller partikkelstråling (for eksempel elektroner, protoner eller andre partikler).
Generelt kan man si at elektromagnetisk stråling må kunne avsette energier over ca. 10 eV (den energien et elektron får tilført ved å akselereres over en spenning på 10 V) til atomet for å kunne ionisere dette. Denne energien tilsvarer dermed bindingsenergien for de løsest bundne elektronene i atomene.
Ioniserende stråling gjennomstrømmer kroppen vår hele tiden, og fører til at at molekyler blir ionisert. Denne strålingen kalles bakgrunnsstråling og skyldes at både vår egen kropp og omgivelsene inneholder radioaktive stoffer som hele tiden sender ut slik stråling.
