Indulf av Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Indulf (skotsk gælisk Idulb mac Causantín) var konge av Skottland fra 954 til 962, skjønt det finnes ingen opptegnelser av hans kroning, om det i det hele tatt var noen. Han var sønn av kong Konstantin II av Skottland, og kom på tronen da hans andre fetter, kong Malcolm I av Skottland døde. Navnet Idulb er en gælisering av enten det norrøne Hildulf eller det angelsaksiske navnet Eadulf. Idulb ble senere skrevet Indulf under fransk innflytelse.

Indulf giftet seg en gang i løpet av sitt liv, men detaljene er uklare. Det finnes ingen opptegnelser over dato og sted, foruten at hustruens navn er også ukjent. Han fikk tre sønner som alle døde for sverd i ulike anledninger.

[rediger] Seier over danskene

I løpet av Indulfs regjeringstid kom en ny dansk invasjonsbølge. Danskene var blitt mer velkjente, men ikke mer velkomne, og det førte til en skotsk patriotisme. Danskene kom over Nordsjøen med en flåte på femti skip, de herjet sydkysten av England og for å skaffe ytterligere utbytte før de seilte tilbake til Danmark seilte de nordover og inn Firth of Forth. Ryktene om danskene spredte redsel til befolkningen langs kysten, de rømte hjemmene og flyktet innover landet. En styrke ble samlet og møtte danskene med slik styrke at de måtte trekke seg tilbake. Danske seilte dypere inn i fjorden, forbi øya May og til Firth of Tay, men også her ble de møtte med en formidabel styrke. Danskene fant intet sted det var trygt å gå i land, seilte av sted langs kysten av Angus og Mearns på jakt etter et sted å invadere, men kysten var dekket av folk klar til å ta imot dem. Danskene ga tilsynelatende opp og seilte til havs, men kort tid etter kom de overraskende i land ved Banffshire. Likevel maktet kong Indulf å få krigerne ut til stedet og de to hærstyrkene brøt ut i kamp i nærheten av Cullen. Skottene var øyensynlig bedre motivert og drev danskene ned til skipene. De overlevende skjøv dem fra land, heiste seil og drev vekk, for godt denne gangen.

[rediger] Seier over northumbrianerne

Indulf etterlot et vedvarende bidrag. Hans far, Konstantin II, flyktet for kong Athelstan av England og hadde oppgitt Lothian, og dermed den byen som var forutbestemt til å bli Skottlands hovedstad, til England. I en avgjørende slag over krigere fra Northumbria og Edwin av Deira gjenerobret Indulf festningen i Edinburgh, Dun Eden.

[rediger] Seier over nordmennene

Som hans far før ham hadde Indulf tenkt å abdisere og bli en munk. Motstridende opptegnelser slår fast at han ble drept i trefninger med norske vikinger, ledet av den landsforviste Eirik Blodøks, i 962. Slaget ved Bauds i nærheten av Findochty i Banffshire fikk skotsk seier, men det synes som om den skotske kongen selv fikk sår som han døde av, eller han uansett abdiserte rett etter. Hans sønn Culen ble senere skottenes konge i 966.

Indulf ble gravlagt på kirkegården ved Saint Oran-kapellet på øya Iona.

Forgjenger:  Malcolm I

Konge av Skottland (954–962)

Etterfølger:  Dubh