Hundeslekten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hundeslekten | |
|---|---|
 Gråulv (Canis lupus) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Canis |
| Norsk(e) navn: | hundedyr |
| Hører til: | hundefamilien, rovdyr, pattedyr |
| Antall arter: | 8 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | hele verden unntatt Antarktis |
| Arter: | |
Hundeslekten (Canis) består av hunder, sjakaler og ekte og uekte ulver. Dette er den nest største gruppen med rovdyr i hundefamilien og består av 8 arter og 57 underarter (utdødde underarter ikke medregnet). Underartene kan bestå av flere raser eller varieteter.
Innhold |
[rediger] Om hundeslekten
Dette er en relativt liten, men svært homogen slekt med lett tilgjengelige jegere. De er middels store kjøttetere som er spesielt godt utrustet til å løpe, gjennom trav og galopp over store distanser. Skjelettstrukturen er bemerkelsesverdig konsistent, trolig fordi spesialisering av livsstil ikke har vært mer nødvendig.
[rediger] Karaktertrekk
Det mest karakteristiske trekket med disse dyrenes skjelett, når sammenlignet med andre rovdyr, er lemmenes lengde i forhold til kroppens størrelse. De fleste står langstrakt oppreist på halvstive bein som ender i fire velutviklede labber, med fem tær på hver av forlabbene og fire på hver av baklabbene, alle med klør. De går faktisk på tærne og kalles derfor tågjengere, en teknikk som har blitt spesielt tilpasset foten for å motstå trykkbelastningen når de løper.
[rediger] Dental utrustning
- Tannformel: 3 1 4 2/3 1 4 3 = 42
Alle har en imponerende dental utrustning, bestående av 42 parvise tenner, bortsett fra at de har 20 i overkjeven og 22 i underkjeven. Mest synlig er de fire lange hjørnetennene, som står fremskutt i hvert hjørne av kjevene. Det nedre settet passer perfekt foran det øvre når kjeven lukkes, for at munnen skal kunne lukkes helt og byttedyr holdes fast og rives opp. Hos noen tamhundraser mangler av og til enkelte tenner p.g.a. sterk reduksjon av overkjeven, vanligvis nr. 1-3 av de fremre kinntenne. Boxer er en slik hund. Overtallige tenner kan også forekomme hos noen tamhundraser, mer dette er mer sjelden.
[rediger] Parring og valping
Ulikt tamhunden, yngler ville hundedyr bare en gang om året, tilpasset årstiden der de lever. Gjerne på våren eller forsommeren, da tilgangen på mat er størst. Parringstiden påvirkes gjerne av skiftninger i lys og varme, og foregår som regel over noen dager. Tispene går drektige i ca. 60-63 dager før valpene fødes. Et kull består gjerne av 5-7 valper, som er blinde den første tiden etter fødselen. De vil ikke være i stand til å jakte selv før etter noen uker eller flere måneder, avhengig av slag.
[rediger] Domestisering
Disse dyrene viser mange ønskelige trekk, som trolig har førte til den menneskelige domestiseringen av noen av dem. Både hunner og hanner tar f. eks. aktiv del i oppdragelsen, de spiser variert kost og foretrekker selskap med andre. Kroppsspråket er dessuten tydelig, også for utenforstående.
[rediger] Sanser og kommunikasjon
De stoler for en stor del på hørsel og syn nå de sporer byttedyr, med en relativ betydning av hver lukt avhengig av individuelle slag og livsmønster. God hørsel er viktig for de sosiale slagene, som gjerne kommuniserer seg imellom med ulike hyl, bjeff og knurrelyder. Ville hundedyr bjeffer ikke høylydt, slik tamhunden gjerne gjør. Høylydt hyling og jammerlyder gjør de allikevel i stand til å kommunisere over store distanser, for derigjennom f. eks. å samle flokken eller advare andre dyr om sitt nærvær.
[rediger] Jaktmetoder og livsmønster
Jaktmetoder og livsmønster hos dyra gjør at de kan deles inn i tre definerte sosiale retninger. Ensomme, delvis ensomme og sosiale arter. Reven er f.eks. en ensom art, som til vanlig jakter gnagere og lever alene. Delvis ensomme dyr jakter og lever stort sett alene, men danner ofte midlertidige par for perioder. Ulven er imidlertid sosial og danner grupper som både jakter og lever sammen, og for en stor del er avhengige av hverandre for å lykkes.
[rediger] Klassifisering
Klassifisering er av arter og underarter er et komplisert og meget nitidig arbeid. Nye teknikker gjør det dessuten mulig å avdekke stadig nye detaljer. Av og til fører dette til at systematikken må endres, som i tilfellet fra India der det nylig ble oppdaget at det man trodde var indiske variteter av mongolsk ulv og asiatisk ulv, viste seg å være to hittil ukjente underarter av gråulv. Likeledes førte en studie i Canada nylig til at det ble oppdaget en helt ny ulveart, og det til tross for at de ulvene det gjalt trolig er en av verdens mest studerte populasjon av ulv. Disse nye artene er listet nedenfor som uklassifiserte.
[rediger] Arter og underarter
- Slekt: Canis (hunder, sjakaler og ulver)
- Art: Canis adustus (stripet sjakal)
- Canis adustus adustus
- Canis adustus bweha
- Canis adustus centralis
- Canis adustus kaffensis
- Canis adustus lateralis
- Art: Canis aureus (gullsjakal)
- Canis aureus aureus
- Canis aureus algerensis
- Canis aureus anthus
- Canis aureus bea
- Canis aureus lupaster
- Canis aureus maroccanus
- Canis aureus riparius
- Canis aureus soundanicus
- Art: Canis latrans (prærieulv)
- Canis latrans cagottis (mexikansk prærieulv)
- Canis latrans clepticus (san pedro prærieulv)
- Canis latrans dickeyi (panama prærieulv)
- Canis latrans frustor (sørøstlig prærieulv)
- Canis latrans goldmani (belize prærieulv)
- Canis latrans hondurensis (honduras prærieulv)
- Canis latrans impavidus (durango prærieulv)
- Canis latrans incolatus (nordlig prærieulv)
- Canis latrans jamesi (tiburonøy prærieulv)
- Canis latrans latrans (vanlig prærieulv)
- Canis latrans lestes (fjellprærieulv)
- Canis latrans mearnsi (mearns prærieulv)
- Canis latrans microdon (rio grande prærieulv)
- Canis latrans ochropus (california prærieulv)
- Canis latrans peninsulae (peninsula prærieulv)
- Canis latrans texensis (texas prærieulv)
- Canis latrans thamnos (nordøstlig prærieulv)
- Canis latrans umpquensis (nordvestkyst prærieulv)
- Canis latrans vigilis (colima prærieulv)
- Art: Canis lupus (gråulv)
- Canis lupus albus (hvitulv)
- Canis lupus arabs (arabisk ulv)
- Canis lupus arctos (arktisk ulv)
- Canis lupus baileyi (meksikansk ulv)
- Canis lupus cubanensis (kaspisk ulv)
- Canis lupus dingo (dingo)
- Canis lupus familiaris (tamhund)
- Canis lupus himalayeansis (himalayaulv)
- Canis lupus indica (indisk ulv)
- Canis lupus lupus (vanlig gråulv)
- Canis lupus lycaon (østlig tømmerulv)
- Canis lupus nubilus (nordamerikansk steppeulv )
- Canis lupus occidentalis (Mackenzie Valley ulv)
- Canis lupus pallipes (asiatisk ulv)
- Canis lupus signatus (iberisk ulv)
- Art: Canis lycaon (kanadisk ulv)
- Canis lycaon lycaon
- Art: Canis mesomelas (svartrygget sjakal)
- Canis mesomelas mesomelas
- Canis mesomelas achrotes
- Canis mesomelas arenarum
- Canis mesomelas elgonae
- Canis mesomelas schmiditi
- Art: Canis rufus (rødulv)
- Canis rufus floridianus (florida rødulv) (†)
- Canis rufus gregoryi (gregory rødulv)
- Canis rufus rufus (vanlig rødulv)
- Art: Canis simensis (etiopisk ulv)
- Canis simensis citernii (sydlig etiopisk ulv)
- Canis simensis simensis (nordlig etiopisk ulv)
- Art: Canis adustus (stripet sjakal)
