Hunderørret
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hunderørreten er ørret fra Mjøsa som har Gudbrandsdalslågen som gyte- og oppvekstområde.
Den er en av Europas største og fineste ørretstammer, og i særklasse Norges fremste representant for sin art. At Hunderørreten er i en slik særstilling blant alle Mjøsas ørretstammer, skyldes dens potensial til å bli meget stor, og stammens realative betydning mengdemessig sett.
Gytevandringen starter i Gudbrandsdalslågen i juli og august, ved flom kan den starte tidligere. Hunderørreten gyter 2. hvert år og de virkelig store eksemplarene dvs over 8kg, hvert 3. år. Ørret gyter i all hovedsak i rennende vann, og som laksen vender den tilbake til oppvekstelven eller -bekken for å gyte om høsten.
Etter at rogna klekker om våren lever ørretungene der til de er ca. 25 cm før de vandrer ut i Mjøsa. Hunderørreten er derfor en stamme storvokst ørret som over lang tid har tilpasset seg dette gytemønsteret, Gudbrandsdalslågen som gyte- og oppvekstelv, og Mjøsa som leveområde for voksen ørret.
Mjøsørreten har en rekke slike stammer som er knyttet til større og mindre elver og bekker, og en annen av stammene med storvokst ørret gyter i Brumunda ved Brumunddal. Største hunderørret og ørret tatt på stang i Norge er 15,3kg tatt utenfor Fossum Gård på Nes av Robert Torp 1.1.1981. [1]