Humlefluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Humlefluer
stor humleflue den lange sugesnabelen er lett å se. Likheten med en humle er også tilstede, men humler har lengre antenner og fire brunlige vinger.
Vitenskapelig(e) navn:	Bombyliidae
Norsk(e) navn:	humlefluer
Hører til:	lavere fluer, tovinger, vingede insekter, insekter
Antall arter:	mer enn 12 i Norge ca. 5 000 i verden
Habitat:	På land. Særlig soleksponerte, tørre varme steder med blomster.
Utbredelse:	Alle verdensdeler
Delgrupper:

Humlefluer (Bombyliidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør Tovingene (Diptera). De er fra 3 mm. til ca. 16 mm. Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling. Det er 12 arter i Norge. I verden er det ca. 4 000 arter.

Innhold

1 Liv og utvikling
2 Systematisk inndeling / noen norske arter
3 Kilder
4 Eksterne lenker

[rediger] Liv og utvikling

Humlefluer finnes på varme solrike lokaliteter, gjerne med blomster. De er i larvestadiet, parasitter på andre insekter, solitære bier, gresshopper, sommerfugllarver. Som voksne lever de av nektar. De sitter med vingene ut, og ikke foldet bakover kroppen, gjerne på bakken eller i en blomst, blir de forstyrret flyr de sjeldent langt.

Humlefluer omfatter noen arter i slekten Bombylius som i ligner på humler, de er hårete (pelskledde), men kan skilles lett fra en humle fordi den bare har to vinger (ikke fire) og antennene er korte og rette (i forhold til en humle som har lengre og knekte antenner)

Stor humleflue er parasitt hos solitære bier (Andrena), her er inngangshull til biens larvekammer.

Stor humleflue, Bombylius major Linneaus, 1758 er vår vanligste art, den er den største av humlefluene, mellom 9 og 16 mm. Den finnes på Østlandet, rundt kysten, nordover på Vestlandet til Trøndelag. Bombylius-artene har en lang fremoverrett sugesnabel (munn), de flyr til og med omtrent som en humle, i litt store sirkler, fra blomst til blomst, for å suge nektar. Den står ofte stille i luften som en kolibri og suger nektar. Stor humleflue flyr tidlig om våren, når de første hestehovene blomstrer. Den er parasitt på en solitær bie i slekten Andrena (Apiodea, Hymenoptera). Den leter opp biens larvekammer der den skal legge sine egg. Humlefluen legger egget ved siden av. Til å begynne med lever humlefluelarven av det forråd av pollen som bien har lagret som larvemat. Etterhvert spiser den bielarven. Den overvintrer i larvekammeret som puppe og klekkes straks de første solstrålene varmer om våren.

Andre humlefluer ser mer ut som en vanlig flue, bortsett fa at de ofte har flekker på vingene. Artene i slekten Anthrax er slike hårløse humlefluer, de har også kortere snabel en stor humleflue. Kroppen er svart og flattrykt. Noen har lyse flekker på bakkroppen. Vingene kan være nesten fargeløse, men ofte har de et markerte mørke parti på vingene. Hemipenthes maurus Linnaeus, 1758 er vår vanligste art.

[rediger] Systematisk inndeling / noen norske arter

Humlefluer tilhører overfamilien Bombylioidea. Den andre familien i denne gruppen er Kulefluer (Acroceridae).

Det er noen flere enn 12 norske arter humlefluer. Her er utbredelse til 12 av artene (unntatt slekten: Villa)

Orden Tovinger (Diptera)
- Underorden Lavere fluer (Orthorrhapha)
  - Gruppe Heterodactyla
    - Overfamilien Bobylioidea
      - familien Humlefluer (Bombyliidae)
        
        underfamilie Phthiriinae Becker
        
        stamme Phthiriini Becker
        
        slekt Phthiria Meigen, 1803
        
        Phthiria pulicaria (Mikan, 1796) - finnes langs kysten i sør-østlige norge.
        
        underfamilie Bombyliinae Latreille
        
        stamme Bombyliini Latreille
        
        slekt Bombylius Linnaeus, 1758
        
        Stor humleflue, Bombylius major Linnaeus, 1758 - finnes nord til Nord Trøndelag.
        
        Bombylius medius Linnaeus, 1758 - noen få funn fra Oslo til Grimstad.
        
        Bombylius minor Linnaeus, 1758 - finnes på Østlandet.
        
        slekt Systoechus Loew, 1855
        
        Systoechus ctenopterus (Mikan, 1796) - Ingen funn i Norge.
        
        Systoechus gradatus (Wiedemann, 1820) - Ingen funn i Norge.
        
        underfamilie Anthracinae Latreille
        
        stamme Anthracini Latreille
        
        slekt Anthrax Scopoli, 1763
        
        Anthrax anthrax (Schrank, 1781) - finnes nord til Nord Trøndelag.
        
        Anthrax trifasciatus leucogaster Wiedemann in Meigen, 1804 - Ett norsk funn, fra Hisøy, ved Arendal.
        
        Anthrax varius Fabricius, 1794 - noen funn fra Østlandet.
        
        stamme Exoprosopini Becker
        
        slekt Exoprosopa Macquart, 1840
        
        Exoprosopa capucina (Fabricius, 1781) - Ingen funn i Norge.
        
        slekt Micromitra Bowden, 1964
        
        Micromitra stupida (Rossi, 1790) - Ingen funn i Norge.
        
        stamme Villini Hull
        
        slekt Hemipenthes Loew, 1869
        
        Hemipenthes maurus (Linnaeus, 1758) - Den vanligste av humlefluene i Norge. Finnes på østlandet og vest til Rogaland.
        
        Hemipenthes morio (Linnaeus, 1758) - Ingen funn i Norge.
        
        slekt Thyridanthrax Osten Sacken, 1886
        
        Thyridanthrax fenestratus (Fallén, 1814) - finnnes på østlandet.
        
        slekt Villa Lioy, 1864
        
        Villa cingulata (Meigen, 1804)
        
        Villa halteralis (Kowarz, 1883)
        
        Villa hottentotta (Linnaeus, 1758)
        
        Villa modesta (Meigen, 1820)
        
        Villa occulta (Wiedemann, 1820)
        
        Villa panisca (Rossi, 1790)
        
        -
        
        slekt Glabellula (Denne slekten er i nyere tid utskilt som en egen familie: Mythicomyiidae)
        
        Glabellula artica (Zetterstedt, 1838)- finnes spredt i hele Norge.

[rediger] Kilder

Falck & Greve, 1999 The distribution of bee flies (Diptera, Bombyliidae), except the genus Villa, in Norway, Norwegian Journal of Entomology, vol.46 no.2 side 89-109